Turgjengen : Cecilie, Brage, Øyvind, Tore, Helge og Bjørn
23.-30. mars 2019
Turbilder / tour photos: Åpne bildeserien HER
GPS-sporet mitt kan du laste ned HER
Om Silvretta:
- Et skikkelig brukervennlig skiturterreng, hovedrutene er som skapt for oss nordmenn.
- Ingen av rutene vi fulgte hadde særlig bratte kneiker, vi hadde ski på beine hele veien.
- Alt ligger 1000 meter lavere enn Haute Route, både spor, hytter og topper à tykkere luft å puste i.
- Frokost serveres først kl 07:00.
- 30-40% rimeligere enn på hyttene langs Haute Route i Sveits.- Egnet for en ukes rundtur med start/slutt i skistedene Ischgl/Galtür
- Grei adkomst med tog og buss fra f.eks. Innsbruck, Salzburg og München. Eller Davos.
- Sol og drømmeføre 5 av 6 dager (siste uken i mars 2019...)
 |
| Jamtalferner - på vei fra Jamtalhütte til Gamsspitze (3107) |
Utreisedag: Lørdag 23. mars, med Norwegian 11:00 fra OSL til Salzburg 13:15.
Hjemreise: Lørdag 30. mars, med Norwegian 14:00 fra Salzburg til OSL 16:15.
Kartblad : Silvrettagruppe 1: 25 000 (kjøpt fra www.freytagberndt.com)
Kart på nett: https://www.bergwelten.com/map/2d/t/w/26227
Reisedag – lørdag 23. mars
Turlaget på fire voksne herrer og en langt yngre møtes på Gardermoen. Nå skal vi til Østerrike og prøve oss på "Silvretta Haute Route". Norwegian-flyet vårt som skal gå kl 11:00 fra OSL blir stående og vente i nesten en time. "Slot-problem", sier kapteinen. Godt vi har god slark i Salzburg før vi skal videre med med tog til Landeck.
Vi er på Salzburg Flughafen ca kl 14:00. All bagasjen kommer, hurra! Det er ikke noe vi tar for gitt, litt for ofte har vi manglet en sekk eller et par ski. Fra flyplassen tar vi Omnybus 2 (2 €) i 20 min inn til togstasjonen, Salzburg Hbf, der vi låser inn sekker og ski i oppbevaringsskap. Så går vi i flott vårvær til uteserveringen på Die Weisse, spiser Bratwurst-lunsj og smaker på hveteølet.
Vi er på Salzburg Flughafen ca kl 14:00. All bagasjen kommer, hurra! Det er ikke noe vi tar for gitt, litt for ofte har vi manglet en sekk eller et par ski. Fra flyplassen tar vi Omnybus 2 (2 €) i 20 min inn til togstasjonen, Salzburg Hbf, der vi låser inn sekker og ski i oppbevaringsskap. Så går vi i flott vårvær til uteserveringen på Die Weisse, spiser Bratwurst-lunsj og smaker på hveteølet.
Kl 16:56 går toget vårt fra Salzburg Hbf til Landeck-Zams. Vi har forhåndskjøpt billetter til hyggelig pris på ÖBB, 22€ per pers. Toget har restaurantvogn. Flott togtur til Landeck-Zams, der vi ankommer kl 19:30. Stasjonen ligger ca 2 km utenfor Landeck, så vi har bedt hotellet å bestille maxitaxi til oss. Det funker så det suser, og 8 € er alt sjåføren skal ha for kjørejobben.
Hotel Schrofenstein har alt vi trenger, gode rom, god restaurant og hyggelig betjening.
Hotel Schrofenstein har alt vi trenger, gode rom, god restaurant og hyggelig betjening.
Turdag 1 – søndag 24. mars
Buss Landeck - Ischgl
Heis Ischgl - Piz Val Gronda
Piz Val Gronda (2812) – Ils Chalchogns (2792) – Piz Mottana (2895) – Heidelberger Hütte (2264)
↑600 ↓1100, 3 timer 10 km
Piz Val Gronda (2812) – Ils Chalchogns (2792) – Piz Mottana (2895) – Heidelberger Hütte (2264)
↑600 ↓1100, 3 timer 10 km
Skiposer og ekstra klær får vi oppbevart på hotellet. Så rusler vi den korte veien bort til busstoppet Landeck Zentrum der vi tar buss 260 kl 08:45 til Ischgl Florianparkplatz (7,40 € ). Fremme kl 09:30.
Heldigvis er det ingen heiskø på Fimbabahn. Dessverre er det kun mulig å kjøpe dagskort. Tross stiv pris, 54 €, velger vi dette i stedet for å gå inn de lange 14 km til Heidelberger Hütte (hytten tilbyr også beltebiltransport inn. Dette hadde vi ikke bestilt/undersøkt).
Skianlegget i Ischgl er digert. Et hyggelig Ischgl-par stiller opp og loser oss trygt opp og ned gjennom anlegget. Etter fire heisturer og noen fine nedkjøringer står vi på Piz Val Gronda, en topp ovenfor Heidelberger Hütte, under en knallblå himmel. Etter råd fra "guidene" våre drar vi ikke først ned til hytten, men går til to velbrukte turmål, toppene Ils Chalchogns (2792) og Piz Mottana (2895). Jeg lærer "the hard way" at det ikke er lurt å prøve nye varianter på rutevalg. Mitt forslag endte fort i en litt vel bratt fjellside.
Fra Piz Mottana (2895) er det ned til Heidelberger Hütte, og noen kalde pils på terrassen. Masse nordmenn her, tre-fire grupper med guide fra Bre og Fjell, og et skikkelig trivelig vertskap. Fem-mannsgruppen vår får et eget digert soverom. Herlig, selv om dyner mangler. Her går det i doble ulltepper.
God middag serveres kl 18:00. Nye venner får vi også, Iain og Adrian i turgjengen fra Skottland. De skal samme vei som oss i morgen. Til sengs litt over kl 22. Ute skinner stjernene, men værmeldingen sier væromslag.
Fimbatal, dalen hytten ligger i, er som skapt for dagsturer. Her går det godt an å ligge en dag eller tre.
Heidelberger Hütte har en eksotiske setting:
- Den eies av DAV (den tyske alpeforeningen).
- Den har postadresse og betjening fra Østerrike/Ischgl.
- Den ligger i Sveits.
Fra Piz Mottana (2895) er det ned til Heidelberger Hütte, og noen kalde pils på terrassen. Masse nordmenn her, tre-fire grupper med guide fra Bre og Fjell, og et skikkelig trivelig vertskap. Fem-mannsgruppen vår får et eget digert soverom. Herlig, selv om dyner mangler. Her går det i doble ulltepper.
God middag serveres kl 18:00. Nye venner får vi også, Iain og Adrian i turgjengen fra Skottland. De skal samme vei som oss i morgen. Til sengs litt over kl 22. Ute skinner stjernene, men værmeldingen sier væromslag.
Fimbatal, dalen hytten ligger i, er som skapt for dagsturer. Her går det godt an å ligge en dag eller tre.
Heidelberger Hütte har en eksotiske setting:
- Den eies av DAV (den tyske alpeforeningen).
- Den har postadresse og betjening fra Østerrike/Ischgl.
- Den ligger i Sveits.
 |
| Brage klar for Heidelberger Hütte (2264) |
Turdag 2 – mandag 25. mars
↑750 ↓850, 3-4 timer 11 km
Frokosten starter først kl 07:00, det liker vi. Her er det rikelig med godt brød og frokostblandinger.
Ute er det grått og litt snø i luften. Vi takker pent for oss, og får med en tube solkrem faktor 50. Kremen Brage brukte i går virket veldig dårlig...
Klokken 08:30 er vi klare. Tusen takk for oss Christian & Crew & Chamonna Tuoi. Kommer gjerne tilbake hit. Tåken blir litt tynnere, men det er godt å ha et spor å følge ut fra hytten. Høyt der oppe ser vi silhuetten av Piz Buin. Dagen begynner med en real 500 høydemeters-kneik mot vest, mot skaret 2847. Plutselig er vi over tåkehavet. Solen skinner. Snøen er av beste merke. Landskapet er mektig og innbydende. Heldige oss som får være her og på tur, fem godt voksne og en toogtyveåring. Vi ser knapt andre folk i dag, bare to grupper som prøver seg på vakre Piz Fliana i sør, og så to skikkelig voksne karer med guide på vei mot Silvrettahütte.Frokosten starter først kl 07:00, det liker vi. Her er det rikelig med godt brød og frokostblandinger.
Ute er det grått og litt snø i luften. Vi takker pent for oss, og får med en tube solkrem faktor 50. Kremen Brage brukte i går virket veldig dårlig...
Mye folk som skal sammen vei første biten, det er gode spor opp Fimbatal og til høyeste skaret vi skal over, Kronenjoch (2974). Vi dropper turen oppom Breite Krone (3078), det føyker og blåser surt her oppe i høyden. De som går opp på toppen legger om til stegjern og øks. Skiføre er det dårlig med der oppe.
Sammen med den skotske gjengen tar vi det pent vestover ned dalen mot Jamtalhütte. Sikten er dårlig. Vi har et OK GPS-spor, men vet ikke hva dalen har å by på av skavler, fonner og søkk. Lit t nede i dalen blir vi liggende bak en større gruppe med guide. Så er vi plutselig fremme ved store og spesielle Jamtalhütte. Klokken er bare 13:00, men været frister ikke til mer tur i dag. Det snør, sikten er dårlig og fjellheimen ny for oss.
Sammen med den skotske gjengen tar vi det pent vestover ned dalen mot Jamtalhütte. Sikten er dårlig. Vi har et OK GPS-spor, men vet ikke hva dalen har å by på av skavler, fonner og søkk. Lit t nede i dalen blir vi liggende bak en større gruppe med guide. Så er vi plutselig fremme ved store og spesielle Jamtalhütte. Klokken er bare 13:00, men været frister ikke til mer tur i dag. Det snør, sikten er dårlig og fjellheimen ny for oss.
Vi får et flott 5 sengers soverom, også her med doble ulltepper. Perfekt for solid siesta.
Jamtalhütte er et flott hus, og sjefen sjøl er vennligheten selv. Men: Resten av betjeningen har en underlig måte å håndtere gjester på. Jeg sier ikke mer...
Middagen - en god fireretters - serveres kl 18:30. Vi blir bedre kjent med skottene, og etterhvert noen i store gruppen med politifolk som øver på aksjoner i fjellet. Helikopterpiloten er en stødig trekkspiller og sanger. Stemningen er høy når jeg kryper til sengs i halvtolvtiden, mens snøen daler ned der ute.
Turdag 3 – tirsdag 26. mars
 |
| Navigatørene Helge og Bjørn på vei opp mot Kronenjoch (2974). Foto: Øyvind Tufto. |
Jamtalhütte (2165): Dagstur til Gamsspitze (3107) og platået NØ for Jamjoch
↑1300 ↓1300, 6 timer 13 km
Frokost kl 07:00. Ute er det knallvær og drømmeføre, rundt 15 cm nysnø har det kommet siste døgnet. Vi har bestilt to netter på Jamtalhütte, i dag er det dagstur med lette sekker som gjelder. Brage må dessverre stå over. Føttene hans er ikke venner med støvlene og gir trykksmerten inne i foten. Dermed er vi bare fire som setter kursen opp Jamtal denne morgenen: Øyvind, Tore, Helge og Bjørn. Vi er - som vanlig - blant de siste avsted. Lengre oppe i dalen ser vi de andre gruppene. De fleste skal til Wiesbadener Hütte etter det jeg har skjønt.
Skiføret er av ypperste merke i dag, det er 5-6 minusgrader, vindstille og sol. Og terrenger: Vemodig vakkert. Her der det bare SÅ masse med turmuligheter.
Frokost kl 07:00. Ute er det knallvær og drømmeføre, rundt 15 cm nysnø har det kommet siste døgnet. Vi har bestilt to netter på Jamtalhütte, i dag er det dagstur med lette sekker som gjelder. Brage må dessverre stå over. Føttene hans er ikke venner med støvlene og gir trykksmerten inne i foten. Dermed er vi bare fire som setter kursen opp Jamtal denne morgenen: Øyvind, Tore, Helge og Bjørn. Vi er - som vanlig - blant de siste avsted. Lengre oppe i dalen ser vi de andre gruppene. De fleste skal til Wiesbadener Hütte etter det jeg har skjønt.
Skiføret er av ypperste merke i dag, det er 5-6 minusgrader, vindstille og sol. Og terrenger: Vemodig vakkert. Her der det bare SÅ masse med turmuligheter.
Turen vår går opp breen Jamtalferner til Gemsspitze (3107). Vi går på ski til vi er nesten helt på toppen. Opp den siste bratte kneiken - ca 50 høydemeter - går folk til fots, i dag tar de fleste på seg stegjern. Vi også, for å være på den sikre siden.
Gamsspitze (3107) er en av mange grensetopper mellom Sveits og Østerrike. I sør sveitsisk og italiensk fjellheimen. Her ligger Engadin med Piz Bernina (4049) og skisteder som Livigno og Bormio. I vest har vi fjellheimen rundt Davos, i øst østerrikske Ötztaler Alpen, i nord fjellene rundt steder som St. Anton og Lech.
Det er skikjøring med store glis ned Jamtalferner. Dette er for godt til å være sant. Vi må ha mer, så nede på ca 2700 meter legger vi på fellene igjen og setter kursen mot Jamjoch i SØ. Vi gir oss når vi er på ca 3000 meter. Feller av igjen, så er det smil, jubel og skidans ned vestre løpet av breen. I dag er det så gode forhold at jeg nesten tror at jeg er flink på ski.
Tilbake på hytten ca kl 15:00 er det tid for noe godt og kalt i glasset, og en siesta. Brage har hatt en liten runde opp til Steinmannli (!) sør for hytten, og fått skjenn av noen lokale fordi han gikk alene og uten sekk.
Middag 18:30, av serveringsgjengen som kjører samme stil som i går. Her er det ikke mye smalltalk eller slinger i valsen. Selv om vi ikke kan dy oss helt - vi må bare prøve hvor grensene går - får vi en snaps på huset og klapp på skulderen før vi går og legger oss.
Jamtalhütte ligger, som Heidelberger, perfekt til for dagsturer. Likevel seiler den ikke opp som favoritt på stedet å bo...
Turdag 4 – onsdag 27. mars
 |
| Tore på vei opp Jamtalferner til Gamsspizte (3107) |
↑1050 ↓960, 5 timer 10 km
Frokost kl 07:00. Drømmeværet og -føret har satt seg. Tross solskinnet er det kaldt nok til at puddersnøen overlever. Klokken ni legger vi avsted opp Jamtal igjen, langs samme sporet som dagen før. Første turmål er Hintere Jamspitze (3153). Ruten går opp østre løpet av Jamtalferner. Føttene til Brage har det ikke bra i dag heller, så vi legger kursen mot det lille skaret og knausen rett sør for Hintere Jamspitze. Her skal Brage vente på oss andre, mens vi går til toppen uten sekkene. Turen opp til Hintere Jamspitze er grei, vi har skiene på til vi bare er noen meter under toppunktet. Jeg kunne godt tenkt meg å ha på skarejern opp siste kneiken, men de ligger i sekken...
Etter klassisk fjelltoppoppførsel - bilder og stolte smil - røsker vi av fellene og kjører tilbake til Brage. Han har hatt 'besøk' av en turgjeng på truger. Trolig på grunn av litt skrantende engelsk hos trugefolket tror en av damene at han er alvorlig skadet i foten. Hennes løsning er håndspåleggelse og bønn for den unge mannen, før de går går videre ned mot Tuio-hytten, sammen sted som vi skal bo.
Frokost kl 07:00. Drømmeværet og -føret har satt seg. Tross solskinnet er det kaldt nok til at puddersnøen overlever. Klokken ni legger vi avsted opp Jamtal igjen, langs samme sporet som dagen før. Første turmål er Hintere Jamspitze (3153). Ruten går opp østre løpet av Jamtalferner. Føttene til Brage har det ikke bra i dag heller, så vi legger kursen mot det lille skaret og knausen rett sør for Hintere Jamspitze. Her skal Brage vente på oss andre, mens vi går til toppen uten sekkene. Turen opp til Hintere Jamspitze er grei, vi har skiene på til vi bare er noen meter under toppunktet. Jeg kunne godt tenkt meg å ha på skarejern opp siste kneiken, men de ligger i sekken...
Etter klassisk fjelltoppoppførsel - bilder og stolte smil - røsker vi av fellene og kjører tilbake til Brage. Han har hatt 'besøk' av en turgjeng på truger. Trolig på grunn av litt skrantende engelsk hos trugefolket tror en av damene at han er alvorlig skadet i foten. Hennes løsning er håndspåleggelse og bønn for den unge mannen, før de går går videre ned mot Tuio-hytten, sammen sted som vi skal bo.
De 900 høydemeterne vi skal kjøre ned er dekket av verdens beste snø. Og knapt nok et spor (bortsett fra trugetråkket. Under oss har vi dalen Val Tuio. I vest kneiser selveste Piz Buin (3312). Solkremen som har brukt navnet til toppen er sikkert bra, men fjellet selv er av et helt annet kaliber. Mørkt og bratt og majestetisk. I denne settingen får vi lov til å danse nedover; en på telemark og fire på alpint turutstyr/randonnée. Nok en gang sender vi en takk til styggeværsdagen for litt siden som la igjen all denne flotte snøen.
Vi prøver å være høflige og holde masken når vi feier forbi trugegjengen som stabber nedover. Men lett er det ikke... Dette er bare så herlig at vi må storsmile og synge litt.
Den sveitsiske hytten Chamonna Tuio er en skikkelig fjellhytte, akkurat sånn som bare sveitserne (?) kan bygge: En flott miks av steingammelt og friskt nytt. Med hyttesjef Christian Wittwer og hans to hjelpere, proppfull av varme, smil og glede, blir Tuoi uten tvil favoritten på Silvretta-runden vår. Vi benker oss på terrassen, selv om det er en sur trekk ned fra Piz Buin høyt der oppe. Er vi i Sveits må vi ha Rösti og øl. Helst spist ute.
Tuio også stedet for at annet høydepunkt for turen vår: Cecilie kommer opp fra Guarda nede i dalen, bli med på resten av turen. Plutselig er vi samlet alle seks, og feirer det ved å by alle gjestene på reinsdyrpølse på knekkebrød, og akevitt.
Episode ved middagsbordet:
Ved nabobordet sitter trugegjengen. En av damene spør oss: "Did you hear about the accident below Jamsspitze?" Vi må svare nei. "Joda", forteller hun, "det var en person der som hadde brukket foten, som satt alene og ventet på helikopter. En nordmann." Vi må nok en gang svare at dette har ikke vi fått med oss. Plutselig skjønner Brage at dette er damen som ga han håndspåleggelse. Forklarer at det var han, og at han ikke hadde brukket foten, bare ventet på oss. "It was not you, the man had other clothes." "Something like this", sier Brage, og trekker opp dunvesten... Lettelse, lett forvirring og latter. Dramaet til damen er plutselig oppklart og parkert.
Ved nabobordet sitter trugegjengen. En av damene spør oss: "Did you hear about the accident below Jamsspitze?" Vi må svare nei. "Joda", forteller hun, "det var en person der som hadde brukket foten, som satt alene og ventet på helikopter. En nordmann." Vi må nok en gang svare at dette har ikke vi fått med oss. Plutselig skjønner Brage at dette er damen som ga han håndspåleggelse. Forklarer at det var han, og at han ikke hadde brukket foten, bare ventet på oss. "It was not you, the man had other clothes." "Something like this", sier Brage, og trekker opp dunvesten... Lettelse, lett forvirring og latter. Dramaet til damen er plutselig oppklart og parkert.
Rundt klokken 22:00 tar vi kvelden. På soverommet (fornøyde med å ha fått rommet "Buin" er det herlige dyner). Hurra for SAC!
 |
| Tore, Helge, Brage og Øyvind ovenfor SAC-hytten Chamonna Tuio. Bak til høyre: Piz Buin (3312) |
Turdag 5 – torsdag 28. mars
↑1200 ↓1000, 7 timer 11 km
Vi er i Sveits nå, her begynner frokosten kl 06:00, men varer heldigvis til 08:00 på Tuoi. Vi benker oss klokken syv, til hjemmebakt brød og müsli, kaffe/te. Savner bare litt juice. Ute er det grauttjukk tåke, men hyttesjef Christian beroliger oss: "It is only in the valley, up high it is superduper! No worries".
Vi er i Sveits nå, her begynner frokosten kl 06:00, men varer heldigvis til 08:00 på Tuoi. Vi benker oss klokken syv, til hjemmebakt brød og müsli, kaffe/te. Savner bare litt juice. Ute er det grauttjukk tåke, men hyttesjef Christian beroliger oss: "It is only in the valley, up high it is superduper! No worries".
Nistepakken tar vi før den seige kneiken opp til Fuorcla dal Cunfin (3041), med utsyn mot stolte Torache (3218) og det vide Silvrettapass. På det flotte føret vi har er bakken opp til Fuorcla dal Cunfin (3041) helt grei å gå uten skarejern. På skareføret ville jeg garantert ha klipset på haikjeftene. Oppe i skaret (der vi møter tre energiske italienere på karbonutstyr som har gått fra Guarda (1700) til Piz Buin (3312) og nå er på vei hjem igjen) skiller vi lag. Brage - med de vonde støvlene - og jeg tar ett tau og drar ned Ochsentaler Gletscher til Wiesbadner Hütte, på snø det bare er lov å drømme om. Cecilie, Øyvind, Helge og Tore vil prøve seg på Piz Buin. Den gode kvartetten kommer et godt stykke oppover, men Cecilie, Øyvind og Helge gir seg når det blir luftig. De har ikke tatt med tau, og føler det riktigst å snu. Fjellgeiten Tore klyver til topps på Piz Buin (3312).
Brage og jeg er fremme ved Wiesbadener Hütte ca kl 13:30. Turen fra Tuoi har tatt 5 timer.
Cecilie, Øyvind, Helge og Tore kommer rundt kl 16:00.
Wiesbadener Hütte (2443) er stor hytte, med proff og vennlig betjening - og en terrasse med usannsynlig flott utsikt. Absolutt et sted det går an å bo noen dager. Også her er det masse flotte dagsturer å gå. Både Silvrettahorn (3244) og Dreiländerspitze (3196) frister som turmål. Vi får et flott seksmannsrom (doble ulltepper). Som på de andre østerrikske hyttene er det dusj.
Middagen serveres kl 18:00. Vi unner oss en ekstra flaske denne kvelden; siste dag i fjellet med gjengen.
 |
| På vei opp mot skaret Fuorcla dal Cunfin (3041). |
Turdag 6 – fredag 29. mars
↑650 ↓1450, 4 timer 17 km
Ute skinner solen, inne er vi klare til frokost kl 07:00: Brød, frokostblanding, kaffe & te. Men ikke annen juice/drikke. Må huske å bestille ekstra neste gang. Matpakker har vi bestilt, eller: Lunsjpakker. Noen digre greier med brødskiver, eple og sjokolade. Vi fyller flaskene våre med "Marschtee" og er klare til å legge i vei litt før klokken ni. Brage velger nok en rute som er snillest mulig for føttene: Ned langs beltebilsporet til vannmagasinet Silvretta Stausee og ut dalen Klein Vermunt til Wirl og bussen der. Vi andre fem legger i vei mot Rauer Kopf (3101), øst for hytten. Solen har tatt såpass på snøen at det er blitt skare i natt. For første gang denne uken får jeg bruk for skarejernene. Litt høyere oppe er snøen tørr og fin igjen. Turen til skaret Raukoptscharte er tydeligvis populær på en fredag som denne, det er mye folk på tur i dag. Jeg gir meg oppe i skaret, mens de fire andre vil prøve seg på Rauer Kopf (3101). Øyvind og Cecilie snur før de når toppen, det var noen vel luftige parti der oppe. Tore og Helge kommer seg til topps.
Ute skinner solen, inne er vi klare til frokost kl 07:00: Brød, frokostblanding, kaffe & te. Men ikke annen juice/drikke. Må huske å bestille ekstra neste gang. Matpakker har vi bestilt, eller: Lunsjpakker. Noen digre greier med brødskiver, eple og sjokolade. Vi fyller flaskene våre med "Marschtee" og er klare til å legge i vei litt før klokken ni. Brage velger nok en rute som er snillest mulig for føttene: Ned langs beltebilsporet til vannmagasinet Silvretta Stausee og ut dalen Klein Vermunt til Wirl og bussen der. Vi andre fem legger i vei mot Rauer Kopf (3101), øst for hytten. Solen har tatt såpass på snøen at det er blitt skare i natt. For første gang denne uken får jeg bruk for skarejernene. Litt høyere oppe er snøen tørr og fin igjen. Turen til skaret Raukoptscharte er tydeligvis populær på en fredag som denne, det er mye folk på tur i dag. Jeg gir meg oppe i skaret, mens de fire andre vil prøve seg på Rauer Kopf (3101). Øyvind og Cecilie snur før de når toppen, det var noen vel luftige parti der oppe. Tore og Helge kommer seg til topps.
Etter å ha spist nisten i Raukoptscharte setter vi kursen nedover Bieltal, som ligner en diger halfpipe. Skiføret er rett og slett til å bli i godt humør av. Vi får svingt oss masse nedover mot Silvretta Stausee (2032). Tore sliter litt nå: Limet på G3-fellene hans har "smeltet". Nå henger halvparten igjen under skiene hans. Puddersnø + klister = elendig gli, plunder og heft.
Vi svinger ikke bortom dammen på Silvretta Stausee, men velger et spor som tar oss direkte nedover dalen Klein Vermunt. Selv om dalen til tider er paddeflat går det greit unna i det harde tråkkemaskinsporet. Og så, plutselig og før vi vet ordet av det, er skituren over i Wirl. Blant heishus og hotell og uteservering. Vi setter skiene i stativ ved busstoppet, og rusler bort til solterrassen på resutaurant Alpkogen: "Spritz und etwas zu essen bitte!"
Fra Wirl er det tett mellom bussavgangene ned dalen via Galtür og Ischgl til Landeck hvor vi bor. Rutetider, se http://fahrplan.oebb.at. Vi har godt tid og velger oss 15:44.
I Landeck bor vi også denne gangen på Hotel Schrofenstein. Vi rekker akkurat ikke markedet i byen, men finner litt godsaker til å ha med hjem - og til å hotellrom-bruk - på supermarkedet MPREIS borte i gaten. Siste-middag-med-gjengen spiser vi på hotellet. En liten runde på bar får vi også til (Zone82 Pub, Malserstraße 82).
Fra Wirl er det tett mellom bussavgangene ned dalen via Galtür og Ischgl til Landeck hvor vi bor. Rutetider, se http://fahrplan.oebb.at. Vi har godt tid og velger oss 15:44.
I Landeck bor vi også denne gangen på Hotel Schrofenstein. Vi rekker akkurat ikke markedet i byen, men finner litt godsaker til å ha med hjem - og til å hotellrom-bruk - på supermarkedet MPREIS borte i gaten. Siste-middag-med-gjengen spiser vi på hotellet. En liten runde på bar får vi også til (Zone82 Pub, Malserstraße 82).
 |
| Med kurs for Rauer Kopf (3101). |
Litt før 08:00 står taxi klar for å kjøre oss til stasjonen. Oppbrudd, gode ord og på gjensyn-klemmer. Klokken 08:27 triller toget ut fra stasjonen på Landeck-Zams. Der fremme venter Norwegian-flyet i Salzburg kl 14:00. Og hverdagen der hjemme.
Silvretta har levert på alle måter:
- Et skikkelig brukervennlig terreng; langs hovedrutene er det som skapt for oss nordmenn å gå på skitur. Ingen av rutene vi fulgte hadde særlig bratte kneiker, vi hadde ski på beine hele veien.
- 1000 meter lavere enn Haute Route à tykkere luft å puste i.
- Sol og drømmeføre 5 av 6 dager (siste uken i mars 2019...)
- Frokost serveres først kl 07:00.
- 30-40% rimeligere enn på hyttene langs Haute Route i Sveits.
- 30-40% rimeligere enn på hyttene langs Haute Route i Sveits.
Tusen takk for turen gode venner og sønn Brage!
Det var en sann glede å være på tur sammen med dere.
 |
| Helge, Tore og Bjørn på Jamtalferner. Bak: Hinterer Jamspitze (3154). Foto: Øyvind Tufto |
 |
| Bjørn, Brage og Piz Buin (3312). Foto: Øyvind Tufto |
Kan bare skrive under på Bjørns turbeskrivelse, flott område, supert vær og føre og supert turfølge!
SvarSlett