2024 Slovenia - og litt Italia

Turgjengen: Cecilie Schjerven, Tore Hagen, Helge Smebye, Bjørn Lytskjold
Tidspunkt: 10.-16. mars 2024

Foto fra turene vi gikk finner du HER
Kart over turene har du HER 

Fra toppen Kal (2001) ser vi utover det snedige landskapet ved hyttene Bogatin og Komna. Foto: Helge Smebye.

INTRO

I år prøver vi noen alpefjell som er ukjente for oss: De juliske Alpene i Slovenia. Julijske Alpe som de kaller det. Fjellene kunne vi ingenting om, men vi visste at det ikke var mulig å få til en 4-5 dagers hytte-til-hyttetur, uten å måtte bære med sovepose og mat. De slovenske fjellene er pepret med hytter - slovenerne er minst like turglade som oss her nord - men ganske få hytter er oppe om vinteren. Terrenget er rett og slett for bratt. Dermed måtte det bli dagsturer denne gangen.

De tre første nettene bodde vi på to betjente fjellhytter som ligger rett ved siden av hverandre: Komnahytten (Dom na Komni) og Bogatin-hytten (Koča pod Bogatinom). Perfekte for massevis av dagsturer. Jeg har aldri før vært i et så variert dagturterreng.
De tre neste dagene bodde i skistedet Kranjska Gora og dro på dagsturer derfra. Uten leiebil hadde det vært kronglete å få til.

Slovenia er en perle av et land. Her er det massevis fjell, en liten kyststripe mot Adriaterhavet, trivelige tettesteder - fra hovedstaden Ljubljana til små, gamle landsbyer (med vakre Ptuj som den eldste), hyggelige folk (som kan engelsk og digger friluftsliv både sommer og vinter) og god mat. Og: I Slovenia er ting på stell. Prisnivået er middels. Landet har ca 2 mill innbyggere og er på 20 000 km².

På de to fjellhyttene vi bodde var livet godt å leve. På Komna-hytten var det senger med dyner. Dusj hadde de også. Bogatin-hytten er litt enklere. Gode senger med ulltepper.  Halvpensjon kostet € 50-55. En flaske vin € 20, en halvliter € 5,50.

Det var ikke den store vinteren som møtte oss. Både februar og starten av mars 2024 hadde vært mildt og vått. Det hadde regnet og regnet og regnet helt opp til 1400-1500 meter. Regnet gjorde det også søndagen vi dro til fjells. Det er lenge siden jeg har vært så klissblaut og kald som da vi kom frem til Bogatin-hytten (1513). Heldigvis var værgudene på godsiden resten av turen.

Reisen til Slovenia
Cecilie kommer til Ljubljana torsdag 7. mars, med toget fra heimen sin i Frankfurt. Storstreik i Tyskland gjør at hun må komme seg ut av landet før det stenger helt ned. 8. mars kommer Tore og jeg med Lufthansa fra OSL via Zürich til Ljubljana. Heldigvis står Swissair for transporten, eller hadde vi fått den tysk storstreiken rett i fanget. Når kommer Helge lørdag 9. mars er turkvartetten komplett. Han har ordnet med leiebil. Før vi rusler bort til middag i gamlebyen står den trygt parkert på stedet vi bor - Hotel City. Takket være tips fra venner har jeg bestilt bord på restauranten Julija. Det er helt klart et skikkelig godt og velsmakende tips.

Turdag 1 - søndag 10. mars
Det pissregner utenfor vinduene på Hotel City i Ljubljana. Værmelding Yr har for Savica, stedet vi skal begynne turen vår, er også våt om mistrøstig. Men, til fjells vil vi. Vi har forberedte oss på regnvær. Alt i sekken er pakket vanntett, vi har med regntrekk til sekken - og gorex av beste stort.
Avstandene i Slovenia er korte. Kjøreturen fra hovedstaden - via innsjøene Bled og Bohinj - tar under 1,5 time til Savica. Over Savica (650) ruver stupbratte fjellsider. For å komme oss til fjells skal følge den militærvei fra 1. verdenskrig som går i sikksakk 900 høydemeter opp gjennom skogen.
I Savica er det gratis p-plass og en (stengt) restaurant med et halvtak der vi får gjort oss klare for tur i regnværet. Vi blir enige om å legge 'fjelljoggeskoene' i bilen. De hadde blitt gjennomvåte ganske fort. Vi går i randostøvlene. På sti-skiltet står at at turen opp til Bogatin-hytten tar 2:45. Jeg antar at det er med halvlett sekk, lette turstøvler og i greit vær. Vi er relativt godt pakket. Skiene strutter på sekken. Randosko på beina og regntøy fra topp til tå.
Klokken er 13:00 når vi legger i vei. Jeg er optimistisk, tross regnværet. Jeg skal holde meg tørr. Jeg har jo en ganske så ny goretex utrustning fra Norrøna. Halvannen time eller to seinere er jeg bare skuffet. Og iskald. Kliss våt, til margen. Det eneste som er tørt er føttene. Dynafit-støvlene mine, jeg digger dere! Klokken er 16:00 når vi surkler oss inn døren på Bogatin-hytten, Koča pod Bogatinom (1513).
På hytten er det bare oss. Alle har avbestilt forteller hyttesjef Branko. Denne helgen også. Det passer egentlig veldig godt for oss. Snart ligger undertøy, bukser, jakker, strømper, luer, hansker, mobil, kamera og eurosedler til tørk på den digre magasinovnen og rundt omkring i hele spiserommet. Er det egentlig håp for dunjakken min? Den ser mest ut som en smeltet  gummiklump.
Bogatin-hytten er varm og romslig. Snart kommer hyttevert Heida med suppe, middag og rødvin. Livet smiler igjen til turkvartetten.
Vi får plass på et stort soverom, med gode madrasser og ulltepper. God natt, sLOVEnia!

Turdag 2 - mandag 11. mars
I spiserommet serverer Branko kaffe, doble speilegg, brød, ost og skinke klokken åtte. På trammen ute serverer han kjøttrester til den velfødde 'husreven'. Ute har regnet gitt seg. Nå er det grått og vindstille. Skredvarselet sier faregrad 4 over 1800 meter, men her på 1500 meter er det pansersnø, tross to-tre plussgrader. Fordi terrenget er nytt for oss og gråværet gir tett på whiteout-forhold bestemmer vi oss for en enkel tur rundt fjellet Srednji vrh (1874). Klokken ti siger vi opp bakkene nord for hytten, til det lille skaret Turška vratca (1608). Denne type bakker har vi gått før, men så: Nord for skaret går vi inn i et vinterlandskap ingen av oss fire har sett maken til. Her er det tett i tett med hauger og groper og humper og hull, store og små, slake og bratte. Toppet med de dønn flate lysforholdene er det utrolig vanskelig å skjønne hvor vi bør legge ruten, hvor det er mulig å gå. Hvilke groper vi absolutt ikke ønsker å havne nedi. Hvilke hauger vi ikke bør rote oss opp på. Vi er midt naturens egen og enorme kuleløype. Eller som de sier på svensk: Puckelpist. At snøen er som betong gjør det ekstra vanskelig å klore seg avgårde. Det heftige regnværet de siste dagene har også satt spor i snøen: Betongsnøkulene har tett i tett med mindre dreneringsrenner vi må humpe over.

Kuleløype/puckelpist satt med betongsnø og krydret med dreneringsrenner. Bildet er tatt på turdag 3, da sikten var god. Foto: Helge Smebye. 

Vi diskuterer LITT om vi skal prøve å få med oss en topp i dag. Det blir med tanken, godt hjulpet av white out-forholdene og dårlig navigering (min skyld!). I stedet ble det (litt vel) bratt ned skaret rett vest for toppen Srednji vrh, så langs dalen Gracija tilbake til Bogatin-hytten. Ikke helt overraskende kanskje, men Gracija har også mange og bratte hauger, skrenter og groper å by på. Terrenget her oppe er superkrevende å forstå - og å navigere i.

På Bogatin-hytten blir det kun et kort stopp for å hente litt utstyr vi lot ligge igjen i morges. De to neste nettene skal vi på på Komna-hytten. Den ligger bare 1 km unna. På Bogatin-hytten er det liv og røre. Et tyvetalls idrettsstudenter og lærerne deres skal bo her de neste dagene. Vi kommer i prat med den supertrivelige og hjelpsomme instruktøren Matej. Før vi takker for oss har vi fått massevis av tips om skiturer og spisesteder i Slovenia.

På Dom na Komni (1520) blir vi tatt imot på beste måte av sjefen i huset, Matea. Snart står både øl og snaps på bordet. Her treffer vi også det herlige paret Petra og Bojan. De bor borte på Bogatin der de skal ta imot en større turgjeng som snart kommer. Før vi skiller lag har vi utvekslet både akevitt, reinsdyrpølse, lompe - og lokal snaps.

Knakende god mat her på Komna. Tore og Cecilie vinner med valget av kålrulletter. Helge og jeg får en hederlig, delt nesteplassering med kjøtt i bønnestuing. 

 

Turdag 3 - tirsdag 12. mars

 - mer kommer -