2023 Haute Route - Verbier-varianten fra Argentière og Zermatt

Turgjengen: Jon Lytskjold, Linn Brekke, Magne Brekke, Ragnhild Fromreide, Hege Hartveit, Cecilie Schjerven, Bjørn Lytskjold
Tidspunkt: 16.-23. april 2023

Bilder/photos fra turen finner du HER
GPS-sporet for turen kan du laste ned HER.

Pust i bakken på Glacier du Chardonnet

INTRO - hentet fra Haute Route-guideboken min

Mange guider velger Verbier-varianten; terrenget er litt snillere og sjansen for å gjennomføre en planlagt tur er litt bedre enn langs den klassiske Haute Route. Ruten er likevel utfordrende både når det gjelder navigering, snøforhold/rasfare og skiferdigheter.
Fra Argentière til Champex følger Verbier-varianten den klassiske Haute Route gjennom den barske fjellheimen nordøst for Mont Blanc. De mest krevende etappene på turen finner du her. Etter en taxitur fra Champex til Le Châble, derfra
med taubane til Verbier, fortsetter ruten i storslått og variert fjellterreng - hele veien til Zermatt.
På turen vår valgte vi en litt annen vri mot slutten: Fra Dix-hytten gikk gjengen via det lille skistedet Arolla direkte til Bertol-hytten. Derfra videre over breene og ned til Zermatt. Vi gikk ikke innom Vignettes-hytten denne gangen.

Det har vært en uvanlig snøfattig vinter i fjellene vi skal gå i. Heldigvis begynner det å snø midt i mars, så vi kan bruke skiene hele veien fra A til Z.

Turdag 1 - søndag 16. april

• Cecilie og Bjørn kommer til Argentière med tog via Martigny fra Sion i Rhonedalen. Rett fra en uke på skitur rundt Zermatt og Zinal.
• Linn, Jon, Ragnhild, Hege og Magne kommer med fly fra Norge til Genève, så shuttlebuss til Argentière. Uten å ha mistet eller fått ødelagt noe bagasje. Hurra, hurra!

Plan Joran taubanestasjon (2120) – Refuge de Lognan (2032)
↑100 ↓250 30 min,  3 km 

Betaling på Lognan: Kontanter (euro)

Klokken er 14:00 når hele gjengen møtes utenfor hyggelige restaurant La P'tite Verte, rett ved togstasjonen i Argentière. De langveisfarende skifter fra reiseantrekk til skiturantrekk, så rusler vi bort til taubanestasjonen Les Grands Montets og kjøper billetter til Plan Joran. Taubanestasjonen på Lognan er fortsatt ikke i drift, etter en brann for en tid tilbake.

Fra Plan Joran (2120) kjører vi ned slalåmtraséen - i tåke - til taubanestasjonen Lognan (1970). Her er det på med fellene og opp slalåmløypen østover mot Lognan-hytten. Best å være OBS: Skikjørerne som på vei nedover, mot oss. 
Snart ser vi steinhuset Refuge de Lognan (2032) i lien under oss. I gråværet tar vi bakken ned til hytten ekstra pent. Vi trenger hele armer og bein i uken som kommer.

Refuge de Lognan (2032)

Refuge de Lognan (2032) lever først og fremst på å servere mat til slalåmfolket, men har 14 senger oppe i en ganske så rotete og røff andre etasje. 'Piratene' som driver stedet burde nok ha fått besøk av en tante Sofie en gang i blant. I dag er det bare oss som har bestilt overnatting. Vel i hus får vi en hjertevarm mottakelse. Først av Manuel, så av Nans som har ansvar for opplegg og mat. Begge er knakende gode å ha for å finne ut av vær- og skredforholdene på ruten vi skal gå i morgen. Middagen er på bordet rundt 19:30. Dette kan de!

Vi tar kvelden ganske så tidlig. Det har vært en lang dag for de flyreisende.

Turdag 2 - mandag 17. april
Refuge de Lognan (2032) - Col du Chardonnet (3321) - Cabane du Trient (3170)
↑1600 ↓450 11 timer 12 km

Betaling på Trient: Kort/kontanter

Fra Lognan til Trient-hytten er det to ruter å velge blant. Etter litt frem og tilbake velger vi ruten via skaret Col du Chardonnet, i stedet for over skaret Col du Passon. Hovedgrunnen er at skredfaregraden er noe høy, og at rennen opp til Passon-skaret er ganske bratt siste biten. Om det var en veldig riktig avgjørelse er jeg usikker på. Passasjen over Chardonnet-skaret viser seg å være mer kronglete og luftig enn det jeg husket...

Kl 07:00 er det frokost. Ute er det knallblå himmel og kaldt, og 10 cm med tørr nysnø. Kl 08:30 vinker vi 'au revoir' til Lognan-hytten. Nans slår følge opp bakken til slalåmløypen, som vi følger videre oppover et stykke. Gode spor, og folk foran oss, gjør at vi finner den riktige ruten fra slalåmløypen ned på Glacier d'Argentière. Og videre opp og over den store breen mot kneiken vi skal opp: Glacier du Chardonnet.

På Glacier d'Argentière opp mot Glacier du Chardonnet.

De første 200 høydemetrene opp mot Chardonnet-breen er ganske bratt, så vi klipser på skarejernene.  Selve breen opp til skaret er slak, men seig. Helt til vi står foran fjellryggen opp mot selve skaret. Det går ikke fort med oss. For gjengen som kommer rett fra tjukk havluft i Norge merkes det at luften er tynn 3000 meter høyere opp. Fjordsneglene kaller vi oss i dag.
De marge snøforholdene i vinter har nok gjort sitt til at snøbakken opp til skaret Col du Chardonnet (3321) er vanskeligere å gå enn vanlig. Sporet i dag går opp fjellknausene litt til venstre. Selv med isøks og stegjern synes jeg det blir både luftig og plundrete nok. Det hjelper ikke at det faste tauet som 'alltid' har vært på plass ned den lange og bratte rennen øst for skaret ikke er der i år. Det hjelper heller ikke med den superteite kommentarer en møtende turbo-italiener i kondomdrakt avleverer til Jon: You'll never make it to Trient!  Jon svarer kontant tilbake: That's not you business!
Heldigvis har vi de tre klatre- og knutekyndige ungdommene i gjengen vår: Linn, Ragnhild og Jon. Heldigvis tilbyr den tyske familien som står oppe i skaret å låne oss deres 2 x 40 meter med tau. Sammen med våre 2 x 30 metertau har vi alt vi trenger for å komme oss videre: Riktige folk og riktig utstyr. Før vi begynner å rappellere har ungdommene et nyttig og viktig lynkurs for oss andre, om både bruk av prusik og taubrems.

Ragnhild på vei ned fra Col du Chardonnet

Det tar tid å sikre syv stykker ned den bratte snørennen. I tillegg får en artig og kjapp turtrio låne vårt tau for å komme ned rennen.
OBS: I bunnen av snørennen er det en guffen bregleppe/bergschrund som vi kryper forsiktig over. Vi er tett på å klare det helt store: Da Linn løsner tauet vi har lånt av tyskerne, høyt der oppe i rennen, og slipper det ned, snor det seg som en sleip ål ned i bregleppen. Heldigvis får Jon med seg hva som skjer, og klarer akkurat å få tak i enden av tauet, før det forsvinner helt. Knuten på det doble tauet kiler seg nede i sprekken. Dette er ikke gøy. Han må lirke og lure før tauet igjen er i trygge hender.

Været har slått om fra blått til grått nå. Mot - og over - neste skar på ruten, Fenêtre de Saleinaz, er det veldig godt å ha skispor å følge. I det lette snøværet er det lite annet enn sporet vi ser. 

Snøbakken opp til Fenêtre de Saleinaz (3261) er tung å gå til fots. Dype spor. Dyp snø. Men kneiken er verken luftig eller vanskelig. I det vi får på oss skiene i skaret letter været igjen og vi kan se Trient-hytten borte på knausen sin. Vi har ringt hytten og gitt beskjed om at vi kommer for seint til vanlig middagstid. Først kl 19:45 er vi på plass rundt spisebordet på Cabane du Trient (3169). Tyskerne som lånte oss tauet får en flaske av husets beste rødvin som takk. Vi får store smil tilbake - og har snart fortært både suppe, hovedrett, dessert, øl og vin. Hyttesjef Olivier og gjengen: Tusen takk for at dere håndterte den seine ankomsten til fjordsneglene så godt.

På Trient-hytten er det full oppussing av den gamle delen. Vi får et nesten ferdig soverom, med nye og gode madrasser. Vi blir ikke gamle i kveld heller. Det har vært en lang dag. 
Om jeg kunne gjort dagens rutevalg på nytt hadde jeg gått sporet gjennom Col du Passon. Col du Chardonnet var luftigere og mer tidkrevende enn jeg husket fra 2010.

Turdag 3 - tirsdag 18.april 2023
1) Cabane du Trient (3170) – Champex (1468) - ↑50 ↓1700 2,5 time 9 km
2) Les Ruinettes (2190) – Cabane du Mont Fort (2457) ↑250 1,5 time 4 km
Betaling på Mont Fort: Kort/kontanter

Vi er på plass rundt frokostbordet på Trient kl 06:00. Ute er det knallblå himmel og flott og tørr nysnø. Kl 07:45 er gjengen klar for dagens første etappe, ned til tettstedet Champex. Brefallet vi skal ned aller først - Glacier du Trient - kan være krevende hvis det er gamle spor i morgenskaren. I tillegg har breen heftige sprekke- og blåisområder vi skal holde oss unna. I dag er det rett og slett drømmeforhold. En fryd å stå ned på ski, og helt nydelige forhold for å komme seg bort den bratte snøsiden til innsteget av dagens lille klyveøkt: Bakken opp til skaret Col de Escandies (2793). Nedenfor kneiken finner vi frem stegjern, fester skiene på sekken og kommer oss veldig greit opp i skaret. Her er det heldigvis lagt ut fast tau som vi kan holde oss i. 

Mot Col de Escandies (2793)

Fra Col de Escandies (2793) går det flotte dalføret Val d'Arpette ned til Champex (1470). I dag er det drømmeforhold alle de 1300 høydemeterne vi skal ned: Øverst har vi nok av tørr nysnø å svinge oss i. Deretter er det skareføre, fast nok til å bære en voksen kar. Og så, nede i lerkeskogen: Grovkornet vårsnø. Det er en varm og glad gjeng som rusler de siste 6-700 meterne på tørr asfalt bort til restaurant vi har peilet oss inn på i år. Le Cabanon har en stor og flott terrasse rett ved innsjøen Lac de Champex, stedets stolthet. Snart ligger skistøvler og strømper til tørk i solen, mens vi blir servert ostefondue og saftige burgere. Øl får vi også.

Lunsj på Le Cabanon i Champex. Foto: Magne Brekke

Klokken 13:00 kommer maxitaxien som er bestilt til oss fra Taxi-des-Combins (takk til Trient-vertskapet). Første stopp er Orsières, dessverre. Dessverre fordi Cecilie har gått tom for feriedager. Etter en uke på skitur rundt Zermatt og Zinal, pluss to-tre dager med denne gjengen, må hun komme seg på toget hjem til Frankfurt. Etter klemmer og 'ha det!' på kryss og tvers kjører vi andre videre til Le Châble. Herfra tar vi gondol (nå en del av det offentlige transportrutenettet i Sveits) til Verbier. Fra Verbier tar tre av oss taubanen opp til Les Fontanets (2485) og går den relativt korte stubben bort til Mont Fort-hytten. De tre andre tar banen til Les Ruinettes (2190) og går de seige høydemeterne langs slalåmløypene opp til hytten. 

Cabane du Mont Fort (2457). Foto: Jon Lytskjold

Rundt kl 16:00 er alle vel i hus, på trivelige Cabane du Mont Fort (2457). Før middag - som serveres 18:30 - er det tid til både en øl og til å teste madrasskvaliteten litt. Hytten er en busy restaurant så lenge heisene rundt og over hytten går. Om kvelden skifter den ham og blir til en supertrivelig fjellhytte. Nye turvenner får vi oss også: Den herlige polske gruppen med guidene Marek og Mateusz og gjengen Aleksander, Agnieszka, Agnieszka, Witek og Krzysztof.  

Turdag 4 - onsdag 19.april 2023
Cabane du Mont Fort (2457) – Cabane de Prafleuri (2662)
↑950 ↓750 6 timer 11 km
Topptur underveis: Rosablanche (3336) - 1 time ekstra

Betaling på Prafleuri: Kort eller kontanter 

Ny dag med høy og blå himmel venter på oss der ute. Inne er frokosten klar 06:30. Klokken 08:00 er vi klare for avgang, den 'nye sekserbanden'. Polakkene har full gjennomgang av rednings- og skiteknikker ute på tunet. Vi går rett på sak: Legger i vei opp langs slalåmløypen bak hytten. Denne følger vi sørøstover til vi er på ca 2700. Videre, opp til dagens første skar Col de la Chaux (2939), er det tråkket godt spor. Rundt klokken 09:30 er vi i skaret. Herfra ser vi hvor ruten videre snirkler seg videre i flott landskap mot breen Grand Désert som vi skal over i dag.

Den første bakken øst for Col de la Chaux er ganske bratt og luftig, men det gode føret gjør at det er helt greit å komme seg ned i dag. Nedover til det laveste punktet, ca 2760, blir det mange fine svinger - og utsikt mot mektige Grand Combin - før fellene må på igjen. 

Col de la Chaux (2939). Bak i bildet: Rosablanche (3336)

Sporet oppover svinger mot øst til det vide skaret Col de Momin (3000). I de slakke bakkene, på mykt og flott snø, gir plutselig leggen min beskjed om at gubben Bjørn kanskje har hatt nok skidager opp og ned seige alpebakker. Jeg er redd for at det lille kneppet i leggen betyr at akillessenen er skadet. I Momin-skaret er det matpause - og fysioterapeut Linn sjekker både legg og akilles. Senen er ikke røket. Det er nok heller en muskelbrist i leggen. Den er vond, øm og litt hoven. 
Oppover Grand Désert-breen tar jeg det veldig rolig. Oppe i bre-skaret (3117) velger jeg bort turen opp til Rosablanche (3336). Hege slår følge med meg ned til Prafleuri-hytten. De andre lemper av mest mulig av sekker og utstyr, og får med seg turen til den fine og populære toppen. 

Ned til Prafleuri legger vi sporet langs vestsiden av breen, vest for 2972-knatten. Dette er 'standard-skiruten' som SAC har på tegnet på kartet. Ruten er mindre skredutsatt enn langs foten nord for fjellet Le Miroir, men har er rekke små avsatser og kneiker der det kan være utfordrende å finne beste ruten nedover. I dag er det null problem, vi har godt vær og god sikt. Snøforholdene virker dessuten såpass gode og sikre at 'alle andre' velger å kjøre ned under Le Miroir. En fordel med det sporvalget er at du kan stå på ski helt frem til hytten. Vi som har valgt annerledes må på med fellene igjen den siste lille kneiken opp til Cabane de Prafleuri (2656). 

Cabane de Prafleuri (2656). Foto: Jon Lytskjold

Godt å få vippet av seg klamme skistøvler og å få hvilt den vonde leggen. Enda bedre blir det etter å ha bestilt noe kaldt i glasset inne hos hyttesjef Estelle, og rigget seg til på en lun benk på den flotte terrassen.

Snart er Rosablanche-folkene våre på plass også. Og 18:30 er det tid for nok en god og hyggelig alpemiddag, ved langbordet vi deler med våre muntre polske turvenner.

Turdag 5 - torsdag 20. april 2023
Cabane de Prafleuri (2662) - Cabane des Dix (2928)
↑700 ↓450 9 timer 11 km

Betaling på Dix: Kort/kontanter 

Vi er tilpasset oss døgnrytmen i Alpene nå. Klokken 06:00 er vi benket rundt frokostbordet på Prafleuri-hytten. Enn så lenge er været fint der ute, men værmeldingen lover snø utpå dagen. Vi takker pent for oss - som vanlig - og er klare for en ny skiturdag 07:45. Fra hytten skal vi først opp til skaret Col des Roux. Leggen min er ikke god, men funker greit nok når jeg tar det rolig. Det hjelper at føret er av den gode sorten: Tørr snø, ikke hard morgenskaret. 

Col des Roux (2804)

Fra Col des Roux (2804) går sporet ned og sørvestover, i en småbratt li som 'alltid' har en del gamle, harde og klumpete skred å krysse. Sporet vest for La Barme er lagt så høyt oppe i lien det lar seg gjøre før den lange, lange skrålien langs vannkraftmagasinet Lac des Dix begynner. 
Fakta om Dix-dammen, La Grande Dixence
285 meter høy. Reguleringshøyde i magasinet: 194 meter. Europas høyeste dam. Verdens høyeste massive betongdam for kraftproduksjon. Fullført i 1961.

Den sidebratte lien kommer aldri på min favorittliste, ikke i dag heller. Denne gangen, som før, er det full konsentrasjon bortover og nedover det smale skisporet. Med den regulerte og oppsprukne isen på vannet der under oss.

Langs Lac des Dix

Vi kommer oss helskinnet og lett skeive i kroppen til det lille gjelet sørvest for Lac des Dix. Tid for en matbit. Tid for feller på skiene. Kneiken bort og opp Pas du Chat er såpass bratt at det er tryggest å plundre med skiutstyr i flatere terreng. 

Oppe i bakkene over Pas du Chat kommer snøværet som er meldt, så vi får ikke med oss noe av det flotte terreng vi går gjennom opp langs Glacier de Cheilon. Vi ser ikke stort annet en skisporet vi følger - og som vi sjekket går riktig i forhold til ruten vi har lagt inn på GPSen.

Klokken 13:45 er vi fremme ved Cabane des Dix (2928), i lett skiftende vær. Selv om hytten har en skikkelig flott terrasse frister det mest å komme i hus på en dag som denne. Det er lenge til middag, så vi har god tid til både en kald øl og litt varm suppe. Og en madrass-strekk. Våre polske turvenner, med guidene i spissen pluss Dix-hyttesjefen, imponerer med heftige klatreøvelser oppe under spiseromtaket, og over og under benker. Til latter, smil og applaus. De litt mer sindige spiller kort. Eller el-piano.

Cabane des Dix (2928). Foto: Jon Lytskjold

Middag - i god og kjent alpehyttestil - serveres 18:30. Nok en gang har vi gleden av å dele bord med de polske vennene våre.

Været fristet ikke noen av oss til å gå turen opp til 'hyttetoppen' La Luette (3548). Først utpå kvelden klarner det opp. En sprek sveitsisk firerbande legger i vei mot toppen. Rundt klokken ni kommer de svingende og jublende ned igjen til hytte, med tente hodelykter i den flotte blåtimen. Vi får satse på La Luette-tur neste gang.

Turdag 6 - fredag 21.april 2023
Cabane des Dix (2928) - Arolla (2000) - Cabane de Bertol (3311)
↑950 ↓1450 10 timer (inkl. handling i Arolla) 32 km

Betaling på Bertol: Kontanter 

Vekkerklokken står på 06:30 i dag. Ute er det halvgrått og litt vind. Vi har en lang dag foran oss, med den skikkelig saftige oppstigningen til Bertol-hytten som avslutning på dagen. Klokken er 08:00 når vi vinker farvel til det gode vertskapet på Dix, og sikk-sakker oss ned fra hytteknausen til Glacier de Cheilon. Fellene tar vi på i lien litt sørvest for skaret vi skal over, Pas de Chèvres. Selv om det er gode spor opp den bratte bakken mot ståltrappene og stigene i skaret klipser noen av oss på stegjern. Skiene bærer alle på sekken. 

På vei mot Pas de Chèvres (2855). De fleste andre som har overnattet
 på Dix-hytten ligger foran oss i sporet.

Klokken er ca 09:30 når hele gjengen er oppe i Pas de Chèvres (2855). Herfra er det lange og fine bakker helt ned 850 høydemetre til det lille skistedet Arolla. Først i flott og god tørrsnø til toppen av skitrekket (2455), så videre i upreparert slalåmløype ned til cirka 2220. Her svinger vi ut av hovedtraséen  og følger løypen som går ned og gjennom skogen via Les Tsijores Nouves (2166) til Arolla (2000).

Ved Les Tsijores Nouves (2166), på vei ned til Arolla (2000). Foto: Jon Lytskjold

I Arolla er klokken 10:45 når vi går inn døren til den lille kolonialen i svingen, Épicerie du Rond-Point. Her har de alt sultne og tørste turfolk trenger. Og en hyggelig butikkeier som har jobbet på Hurtigruten og lært seg et viktig norsk uttrykk: Varme pølser. Rett over veien ligger velassorterte Bournissen Sport. Litt nede i bakken ligger det greie stedet vi pleier å bo, Les Ecureuils.

Etter en liten halvtime i Arolla (2000) rusler vi ned asfaltveien til skitrekket, og spenner på oss skiene. Herfra går skisporet et par slake kilometer sørover og opp dalen Val d'Arolla. Dalen er snill, men det er ikke muskelbristen i leggen min. Jeg må innse at jeg ikke bør gi meg i kast med den saftige oppstigningen, vel 1200 høydemeter, til Bertol-hytten. Etter 11 dager på skitur opp og ned bratte alpekneiker, med 11 gode venner, bestemmer jeg meg for at nok er nok, for denne gangen. Der vi er nå kan jeg stake meg enkelt og trygt tilbake til Arolla og bussen som går klokken 15:00. Dersom beinet hadde slått seg vrangt oppe i Bertol-bakkene hadde det fort blitt til at jeg ødela turen videre for resten av gjengen. De andre fem i turfølge støtter forslaget mitt, og fortsetter mot Bertol. Jeg snur. - Sees i morgen på hotellet i Visp! 

Arolla (2000) - Cabane de Bertol (3311). Foto: Jon Lytskjold

Gjengen som fortsetter til Bertol forteller at det er den bratte bakken langs sommerstien ved Plan Bertol som krevde størst forsiktighet. Resten av oppstigningen var 'bare' seig og lang. Oppe i skaret Col de Bertol (3265) setter de fra seg skiene, før de entrer den 40-50 meter høye stålstigen opp til hytten med den aller villeste plasseringen langs Haute Route: Cabane de Bertol (3311). Klokken er blitt 18:00 når de får av seg støvlene. Kl 18:30 er det middag. Det trivelige vertskapet - Florence og Stéphane Schenk - blir ekstra livlige når Hege finner Haute Route-guideboken min i hyttebiblioteket. Boken hadde jeg sendt i gave i posten til tidligere hyttesjef, Anne-Marie Dolivet, etter en tur i 2018.

Cabane de Bertol (3311). Foto: Jon Lytskjold

Bok funnet på Cabane de Bertol (3311). Foto: Magne Brekke

Turdag 7 - lørdag 22.april 2023
Cabane de Bertol (3311) - Zermatt (1600)

↑550 ↓2200 6 timer 20 km

Når turgjengen på fem klatrer ned stålstigen fra Bertol-hytten er klokken 06:30, og været er på godsiden. Akkurat det de trenger for å komme seg videre over de store breene og ned til Zermatt. Ruten oppover Glacier du Mont Miné er av sorten som ser snill ut, men de 450 høydemeterne er seige nok før de er på brekulen nord for Tête Blanche (3706). Klokken er 09:30 nå. For å utnytte det gode været går de ikke oppom Tête Blanche, som dessuten ligger i skyene. Ned de lange, lange bakkene på de mektige og oppsprukne breene Stockjigletscher og Tiefmattengletscher er god sikt et stoooort pluss.

Skiføret er av beste merke hele veien ned til restauranten Stafelalp (2199). Herfra følger gjengen slalåmtraséen helt ned til travle og trivelige Zermatt (1600). Klokken er rundt 13:00 når de vipper av seg skiene, stolte og glade over den vellykkede turen langs Haute Route Verbier-varianten fra Argentière. 

Glacier du Mont Miné. Foto: Jon Lytskjold

Stockjigletscher. Foto: Jon Lytskjold

Tiefmattengletscher og Matterhorn (4478). Foto: Jon Lytskjold 

Glad gjeng i Zermatt (1600). Foto: Jon Lytskjold

Gjennom den lille byen tar turgjengen en klassisk 'Zermatt Donald Duck-taxi' til togstasjonen, plukker opp litt utstyr som jeg har hatt liggende på Hotel Bahnhof fra turen forrige uke, unner seg en kald øl og tar 14:13-toget til Visp. Der jeg venter utenfor Hotel Elite, rett ved stasjonen.

I Visp er det tid for siste middag med gjengen, utendørs på National pizzeria. Noen helaften blir det ikke. Vi skal opp grytidlig i morgen.

Siste middag med gjengen. Foto: Magne Brekke

Hjemreisedag søndag 23. april 2023

Visp - Genève - Norge

Vekkerklokken durer 05:00 på Hotel Elite. Klokken 06:06 entrer vi toget fra Visp til Genève Aéroport, der vi ankommer 08:41. Selv etter et litt vel klønete opplegg for innsjekking av sekker og ski i plastposer på GVA har vi nok av tid til Norwegian-flyet som går 10:35. Og som lander i OSL 13:10.

Tusen takk for de skikkelig flotte turdagene vi fikk til sammen!

Hipp hurra for dere som fikk gått hele turen!!

Heldig er jeg som har dere som turvenner!!!

Val d'Arpette

2023 Haute Route - rundt Zermatt og Zinal

Turgjengen: Brage Lytskjold, Mina Bathen, Lina Haggard, Cecilie Schjerven, Helge Smebye, Bernhard Döbereiner, Bjørn Lytskjold
Tidspunkt: 9.-16. april 2023

Bilder/photos fra turen finner du HER
GPS-sporet for turen vår kan du laste ned HER.

På turen bodde vi tre netter på supertrivelige Cabane Arpitettaz (2786). Den nedsnødde hytten kan så vidt sees på haugen midt i bildet. 

Intro
Planen for skitur-uken var å gå Haute Route Impériale fra Zermatt til St. Luc. Det fikk vi ikke til. Været var ikke helt med oss.
Men: Vi fikk mange og gode skidager i fjellet. Underveis bodde vi to netter på kjente og kjære Schönbielhütte (2697), og tre netter på supertrivelige Cabane Arpitettaz (2786). 

Det har vært en uvanlig snøfattig vinter i fjellene rundt Zermatt. På Schönbiel-hytten fortalte Yolanda at de var nær på å avlyse hele vårskitursesongen. Det var rett og slett ikke snø opp til hytten. Heldigvis begynner det å snø midt i mars, i det hytten åpnet for sesongen. Rundt Schönbiel var det fortsatt lite snø da vi var der. På Arpitettaz-hytten, i nabodalen, var det haugevis med snø. I følge hyttesjef Daniel var området kjent for å være et snøhøl.  

Reisedag - søndag 9. april
Hele gjengen flyr med Norwegian fra OSL 07:40. På flyplassen selger de plastposer til skiene, til de som ikke allerede har pakket dem inn i plastposer/ skiposer. For sikkerhets skyld pakker vi sekkene inn i plastsekker før vi sender dem. Kjedelig å få ødelagt utstyr, særlig på vei til tur. Skistøvler tar vi med som håndbagasje. Pluss klær nok til en ventedag i Sveits, om bagasjen skulle bli borte. 
Ankommer Genève litt før ruten - sammen med all bagasjen. Hurra, hurra! Handler litt mat & drikke på Migros på togstasjonen før vi tar 11:19-toget via Visp til Zermatt. Fremme ca 15:30, og sjekker inn hos herlige Agnieszka på Hotel Bahnhof. Slapper av på rommet, kikker litt på travle og flotte Zermatt. En kompetent gjeng kjøper inn mat & drikke til frokosten neste dag.

 Hotel Bahnhof i Zermatt. Et svært så kjekt sted å bo for skifolk. 

Et lite glass på hotellet før vi spiser på pizzeria Casa Mia rett ved hotellet. Nydelig mat og super betjening. Takk Nelson!
  

Turdag 1 - mandag 10. april
Zermatt (1600) – Zmutt (1937) – Stafelalp (2199) – Schönbielhütte (2697)
↑1050 7 timer 13 km
Betaling på Schönbiel: Kort eller kontanter

Våkner 06:30 til knallflott vær. Klokken 07:00 er gjengen samlet på kjøkkenet i hotell-underetasjen. Lager oss frokost og nistepakke, så pakker vi ski og støvler på sekkene. Bjørn har klart å glemme igjen dunjakken på Casa Mia, og den er stengt på mandager. Helge løser problemet ved å kjøpe seg en ny primaloft-jakke og låner dunjakken han har til Bjørn. Klare for avmarsj 09:30.  

Matterhorn (4478) viser vei på turen mellom Zermatt (1600) og Zmutt (1937).

Sør for Zermatt (1600) følger vi sommerveien til fots opp til Zmutt (1937), gjennom lerkeskogen. Ovenfor Zmutt krysser vi over elven/dalen og følger kjøreveien helt opp til restauranten Stafelalp (2199). Kort stopp med noe leskende i glasset.

Schönbielhütte (2697) venter på oss oppe på knausen.

Fra Stafelalp (2199) fortsetter vi på ski gjennom den glisne lerkeskogen, til anleggsveien som går opp den store morenen øst for Schönbiel. Lite snø i området, men nok til at vi kan bruke skiene hele tiden. På baksiden av Schönbiel-morenen går sporet tett på sommerruten. Tilslutt snegler vi oss opp den siste halvbratte hyttekneiken til Schönbielhütte (2697). Øl kommer på bordet. Fra den store terrassen foran hytten er det kremutsikt over mot ‘toblerone-toppen’ Matterhorn (4478).
Vertskapet – med Yolanda i spissen – serverer middag 18:30, på en halvfull hytte. Veldig, veldig godt å være tilbake på Schönbiel igjen.

Turdag 2 - tirsdag 11. april

Schönbielhütte (2697) - under Arbengletscher (ca 3000) - Schönbielhütte (2697)
↑1000 ↓1000 6 timer 11 km

Lett snøvær og skydekke som henger godt nedover fjellene rundt Schönbiel. Den planlagte ruten vår over skaret Col Durand (3440) til Cabane du Mountet (2886) henger i en tynn tråd. Men: Vi håper været vil lette, og er klare for å prøve kl 08:00. Fra Schönbiel følger vi sporene vi gikk i går ned til bekken Arbenbach, nær der anleggsveien kommer opp gjennom morene. 

Over Arbenbach.

Ved broen over bekken (2341) er det på med fellene, så opp dalen på østsiden av moreneryggen Arbengandegge. Det snør ganske tett. Sikten er heller laber. Øverst i dalføret er det opp den bratte lien til høyde 2885, med skarejern på skiene. Vel oppe brattbakken krongler vi oss litt videre i snøværet. Litt over 3000 meter over havet er det stopp. Forholdene er for dårlige til å fortsette langs den planlagte ruten. Den lange nedkjøringen fra fra Col Duran ned Glacier Durand krever god sikt. Det er det absolutt ikke i dag. Hele gjengen er samstemte:  Vi snur, og tar en natt til på Schönbielhütte.

På ca 3000 meter høyde, litt øst for Arbengletscher er alle enige om at
vi må gi opp å komme oss over Col Durand og til Cabane du Mountet (2886).  

Returen til hytten følger sporet vi har lagt i dag. Tilbake på hytten ca kl 14:30. 

Før middag får vi en fransk fjellfører til å holde et tau- og knutekurs for oss i spisesalen. Lærerikt og morsomt. Både for oss og for hans klienter.

Betaling på Schönbiel: Kort eller kontanter.

Tau- og knutekurs på Schönbielhütte, av fransk proff.

Turdag 3 - onsdag 12. april

1) Schönbielhütte (2697) - Zermatt (1800) ↓1050 1,5 time 13 km

2) Maxitaxi Zermatt - Zinal (ca to timer å kjøre)2786

3) Zinal (1680) - Cabane Arpitettaz (2786) ↑1100 5,5 timer 10 km

Betaling på Arpitettaz: Kontanter

For å prøve å komme oss inn igjen på ruten vi har planlagt, og bestilt hytter langs, har vi blitt enige om ta maxitaxi fra Zermatt til nabodalen Zinal. 
Frokost på Schönbielhütte kl 06:00. Klare med ski og sekker kl 07:00. Været er litt lettere i dag, men vi har ikke noe i høyfjellet å gjøre. 
På herlig føre ned via morenen nordøst for hytten. Det har snødd ca 10 cm i natt. Allerede kl 08:00 passerer vi Stafelalp (2199). Herfra er den i nypreppet slalåmløype helt ned til Zermatt, der vi slenger oss på den gratis skibussen til Hotel Bahnhof. Klare for skoskifte og en baguette ca kl 09:00.

Vi passerer Zmutt på vei ned slalåmløypen til Zermatt.

Maxitaxien fra Fredy venter på oss litt nord for hotellet kl 10:00. Reisen er langt fra gratis (CHF 500), men med syv ombord er det samme pris som med tog/buss. Og halve kjøretiden.
Rett nord for tettstedet Zinal (1680) er vi klare til å legge i vei mot dagens hytte: Cabane Arpitettaz (2786) inn, opp og øst for hoveddalen Val de Zinal. Vi følger østsiden av elven La Navisence (vestsiden hadde vært et bedre valg) paddeflatt innover til broen markert 1730 på kartet. Vest for broen følger vi den gamle kjerreveien opp til en ny bro rundt høyde 1900. Herfra går det jevnt og seigt oppover il Aritettaz-hytten, som vi så vidt ser taket på der oppe i snøen. 

Opp langs den gamle kjerreveien i Zinal-dalen. Bak: Le Besso (3669)

Ruten går først gjennom tett og kronglete skog sør for bekken Torrent de l'Arpietta de ca 200 neste høydemetere. Over skoggrensen går sporet delvis på eller langs nordsiden av moreneryggen, stadig langs Arpitetta-bekken. Fra høyde 2492 stiger sporet østover, før det svinger mot nordvest og opp til Cabane Arpitettaz (2786). Klokken er blitt 17:30. 
På 'hytte-tunet' står hyttesjef Daniel Beffa og tar imot oss med et stort smil. Inne venter resten av hyttevertskapet: Veronique og Florian. En skikkelig hytteperle dette her. Med 32 sengeplasser. Det eneste vi ikke jubler over er at det er veldig langt å gå bort til utedoen (65 meter i følge nøyaktig oppmåling!). Særlig når det snør og blåser. Særlig når klokken viser 04:00...

Supertrivelige og nedsnødde Cabane Arpitettaz (2786) har 32 sengeplasser.

Utenom oss er det bare seks andre gjester på Arpitettaz: Bergführer Peter Albert og søstrene Schröder. Og en trio med godt voksne karer. Alle fra Tyskland. Snart står det øl og vi på bordet, og klokken 18:45 er middagsserveringen i gang.

Turdag 4 - torsdag 13. april

Dagstur ovenfor Cabane Arpitettaz (2786)

Vi våkner til 15-20 cm nysnø, tørr og fin. Og vekslende vær. Frokost kl 07:00. Kjøper brød og ost og lager oss nistemat. Været skifter stadig. Fordi det ikke er noe stress med å komme seg kjapt avsted er vi ikke klare for tur før klokken er rundt ti. Skredfaren ligger på faregrad tre. I dag holder det med en dagstur i terrenget nordøst for hytten, opp mot Glacier du Weisshorn og toppen 3576. 

Dagstur nordøst for Arpitettaz-hytten, opp mot Glacier du Weisshorn.

Massevis med nysnø gjør at føret er topp, men sikten kommer og går. Det begynner å snø før vi når 3576-toppen. Flatt lys gjør at skituren ned igjen til hytten blir så som så. Det blir med en ene tretimers utflukten i dag.
Kortspill, prat og 'yoga' rundt spisebordet. Og dagens treretters naturligvis. 
Turplanen vi hadde lagt videre innser vi at vi må gi opp. Værmeldingen de neste dagene er skiftende. Vi bestemmer oss for at vi tar enda en natt på gode og hyggelige Cabane Arpitettaz.

Turdag 5 - fredag 14. april

- Dagstur fra Cabane Arpitettaz (2786) - Cabane Tracuit (3255) ↑1400 ↓1400 10 timer 12 km Lina, Cecilie, Bjørn)

- Diverse turer opp og ned i bakken nordøst for hytten: Mina, Brage, Helge, Bernhard

Vi våkner til gnistrende flott vær. Klokken 07:00 er vi klare til frokost. Og lager oss nistepakke. 'Bakke-gjengen' er først av sted. 'Tracuit-gjengen' følger hakk i hel, av sted fra hytten kl 09:00.

Lina legger i vei fra Arpitettaz-hytten (2786)

Ruten til Tracuit-hytten går først opp til skaret på ryggen Crête de Milon (ca 3000). For å slippe unødig brøyting i dyp snø følger vi oppgått spor til ved er på ca høyde 3100. Terrenget bort til Crête de Milon er lettgått, men krever likevel god sikt. Her er det mange så og store søkk å rote seg ned i på en snøværsdag.

På sørsiden av skaret er det lagt ut fast tau. Kjekt å ty til. Her er det bratt mot toppen. Nord for skaret får vi en nedkjøring av de sjeldent gode. Makan til føre! Masse tørr og fin urørt snø. Det er bare å jodle seg nedover.

Skaret på ryggen Crête de Milon (ca 3000)

Nedkjøringen nord for Crête de Milon. 

Opp de lange kneikene til skaret Col de Tracuit (3227)

Col de Tracuit (3227)

For å ligge unna de skredutsatte fjellsidene under Tête de Milon (3676) legger vi sporet ned dalsøkket mot nord-nordvest. Til vi er på ca 2700 meter. Her er det på med fellene, og legge inn krabbe- og brøyte-gearet opp de lange kneikene til skaret Col de Tracuit (3227). Jo nærmere vi kommer skaret jo brattere blir det. Gjennom selve skaret fisker vi opp tauet for å ha litt ekstra sikring. Et mer gunstig spor hadde trolig vært å legge sporet dett på sommerstien.

Fra Col de Tracuit (3227) er noe kronglete å komme videre bort til hytte. Det er lite snø her oppe, med snø som ligger ganske så forskjellig fra den gangen vi gikk her sist (2018). Klokken er allerede 15:00 når vi røsker av fellene ved fancy og moderne Cabane de Tracuit (3255) - og går inn og bestiller suppe og øl.
Betaler på hytten med kort.

Cabane de Tracuit (3255)

Avsted fra Tracuit-hytten ca 15:45. Vi må raske på for å rekke middagen 'hjemme' på Arpitettaz. Ruten ned fra hytten går først mot sørøst, så ned den vide dalsøkket mot sørvest, ned til ca høyde 2700. Føret har tapt seg grundig. Solen har gjort det øverste laget om til skikkelig klabbeføret. Bare Lina - med nyglidete ski - slipper unna plunder og storklabber.

Bakken opp til Crête de Milon er av den sige sorten, særlig for oss som har vært ute noen timer allerede. Klokken 17:45 er vi i 3000-meter skaret, og ringer til Arpitettaz med beskjed om at vi kommer litt seint til middag. 
Føret har frosset på når vi legger i vei fra foten av Crête de Milon ned mot hytten. Sjelden har Gubbe 67 kjent seg så til de grader elendig på ski.
Nok en varm og god kveld på Arpitettaz. Vi er glade for at vi ble 'sittende fast' nettopp her hos Veronique, Daniel og Florian.

Drømmevertskapet på Cabane Arpitettaz (2786) 

Turdag 5 - lørdag 15. april

Cabane Arpitettaz (2786) - Zinal (1680) ↓1100 2 timer 10 km

Frokost kl 07:00. Ute er det grått og snøbyger. Og vi må sette snuten ned i dalen.
Pakker sakene, rydde så pent etter oss som vi kan og er klare for å dra litt før klokken er 08:45. Klemmer og au revoir til Daniel, Veronique og Florian. Takk for alt av omtanke, gode smil og gode ord. Dette ble en trenetters overnatting i særklassen!!!

Fra Cabane Arpitettaz (2786) ned til Zinal (1680)

Ned mot dalen er både sikten og føret bedre en fryktet. All nysnøen har også gjort det helt greit å komme gjennom det tetteste skogpartiet. Kl 09:45 krysser vi hele og fornøyde 1900-broen. Ca 10:30 rusler vi inn i tettstedet Zinal. Her blir det tid til noen baguetter fra bakeren og litt drikke fra supermarkedet før vi entrer PostAuto som går til Sierre kl 11:28. Fra Sierre suser vi med tog de 15 minuttene til Sion, der vi har bestilt rom på Hôtel Élite.

Som alltid: Det smaker ekstra godt med en dusj og med rene laken etter dager i fjellet. Hôtel Élite har alt det vi trenger. 

Den-store-takk-for-turen-middagen på Brasserie du Grand Pont er en skikkelig drømmeavslutning for turen vår.

Skål for en knakende flott tur, med knakende gode folk!

Hjemreise - søndag 16. april

Fem av syv tar toget fra Sion kl 06:34 og er på Genève
flyplass 08:41. Derfra er det videre med Norwegian 10:35, direkte til Oslo.
To av syv tar toget litt seinere på dagen via Martigny til Argentière. For å legge ut på neste alpeskitur mellom Argentière og Zermatt.

Bernhard, Lina, Cecilie, Mina, Brage og helge:
Jeg er urolig glad for at jeg fikk oppleve
disse alpeturskidagene sammen med dere.