2013 Haute Route - Verbier - Zermatt - Saas Fee

6.-14. april 2013
Turgjengen: Ingrid Magnussen, Tom Christian Berg, Laila Høivik, Øystein Myhre, Terese Baadsvik, Cecilie Schjerven, Bjørn Lytskjold

Rute
Verbier – Mont Fort – Prafleuri – Dix – Vignettes – Schönbiel – Zermatt. Breithorn. Stochorn – Britannia – Saas-Fee

Bildeserie fra turen finner du HER
GPS-spor av turen finner du HER

Bjørn, Cecilie, Øystein, Laila, Ingrid, Terese (foran), Tom Christian.               Foto: Terese Baadsvik

Lørdag 6. april 

Vekkerklokken ringer midt i natten. På tide å komme meg opp, gjøre meg klar for et nytt alpeeventyr! Kl 04:45 svinger Ingrid & Tom Christian opp foran gatedøren, så bærer det av sted til OSL. 

Knirkefri innsjekk og bagasjehåndtering. Lufthansa tar ikke noe ekstra for skiutstyr. Terningkast 6. Av sted 07:30 via München til Genève hvor vi lander ca 12:30. Utenfor venter forhåndsbestilt transport med www.Alpybus.com og vennlige sjåfør Ben. Kjøreturen til Verbier tar 2,5 time, hvor Cecilie møter oss ved taubanesentralen. Siste taubane går kl 16:45. Vi har god margin, opp med banen 15:45, til Les Ruinettes (2190). Cecilie har kjøpt billetter til alle (CHF 18 per pers). Oppe på toppstasjonen siger tåken nedpå. GPSen er til god hjelp oppover stille skiløyper til Cabane du Mont Fort (2457). Her har de alle rettigheter, inkludert dusj!

Middag på Cabane du Mont Fort

Middag kl 19:00 servert av Estelle og Christian. Kjempegodt og veldig hyggelig. Nesten ingen andre i hytten. Jeg bestiller nistepakke til neste dag og betaler fellesregning med kort. Tett, tett tåke ute. Til sengs kl 22:00.

Søndag 7. april
Cabane du Mont Fort (2457) – Rosablanche (3336) - Cabane de Plafleuri (2657)
7 timer. 1075m opp, 900m ned.
Frokost 06:30. Av sted fra Cabane du Mont Fort (2457) i grauttjukk tåke kl 07:30 oppover slalåmløypen. Heldigvis er solen intens, så tåken letter et stykke oppe i bakkene mot skaret Col de la Chaux (2940). Vi svinger ut av den preparerte løypen og siger kommer for første gang inn i det ordentlige Haute Route-sporet. Kl 09:20 knekker vi over skaret, i gnistrende sol. Mye folk ute og går søndagsskitur i dag. Flott utsikt sørover hvor sporet vi skal følge slynger seg videre. Vi røsker av fellene, knipser noen bilder og setter utfor ned høyre siden av dalen under oss til vi er litt forbi Lac du Petit Mont Fort (ca 2750moh). Tar oss en matbit før vi legger på fellene og går videre opp ca 400m til Col de Momin (3000m). Der tar vi lunsjpause på steinene, før vi fortsetter opp breen Grand Désert via Col de Cleuson (3018). Panoramautsyn mot Grand Combin.

Col de Cleuson

Følger ryggen sør for breen opp mot Rosablanche. Mye folk her også under søndagssolen. Siste biten er så bratt at vi går til fots. På toppen av Rosablanche (3336) kl 13:15. Hele verden for våre føtter. Så er det ned til skiene igjen og en herlig skikjøring ned Glacier de Prafleuri til hytten Cabane de Prafleuri (2657). Vel fremme kl 14:30. Bestiller rösti-lunsj av den Babeth Dayer, like hyggelig i dag som i 2000! Hytten full av flotte folk som vi skal komme til å møte flere ganger underveis: Den norsk-finske gruppen Kjersti-Kaisa-Kjetil-Sveinung. Hollenderne m/ guide Manu (www.mountainfreedom.ch). Jörn med kanadierne. Jessie, som jeg traff sammen med Bruno i 2005. Den franske guiden Stéphane Viron, og den finske gruppen med guiden Pette. Tid for en liten siesta før middag kl 18:30. Bestiller matpakke til neste dag. Cecilie betaler for opphold/måltid (kun cash). Til sengs 22:00.

Mandag 8. april
Cabane de Plafleuri (2657) - Cabane des Dix (2928)
5-6 timer. 700m opp, 450m ned.
Frokost kl 06:00. Litt smågrått ute. Av sted fra hytten kl 07:30, opp ca 150m til skaret Col des Roux (2804), ca 30min. Av med fellene, så ned mot det nedtappede vannkraftmagasinet Lac des Dix. Lang og ganske skranglete skikjøring til sørenden av vannet, hvor vi tar lunsjstopp kl 09:40.



Col des Roux

På med fellene for å gi oss i kast med den lange oppstigningen mot til Cabane des Dix. Ingrid, Terese og jeg tar en ekstra sving bort mot Pas de Chèvres for å rekognosere stålstigepassasjen der. Så videre mot hytten. Vi smetter på skarejernene opp siste ”Hüttensteilhang”, ganske hardt føre opp den bratte bakken. Vel fremme på Cabane des Dix (2928) kl 13:30 – etter 6 timer på tur. Alle våre nye Alpe-venner er på plass: Kaisa/Kjersti & Co, Stéphane, Pette, Jessie, Jörn & the Canadians. Og så bulderbasshytteverten Pierre-Antoine… 

Ingrid, Stephane & Terese

Vi får kranglet oss til en rösti, og servert våre Alpevenner akevitt, reinsdyrpølse & knekkebrød. Middag 18:30, myndig servert av verten. Bestiller nistemat til neste dag, men får kraftig kjeft fordi vi gjør det etter kl 18:00. Hytteverten lever opp til en beskrivelse Laila finner på nettet: ”Some guardians, like Babeth at the Prafleuri, are utterly charming, while others, like Pierre-Antoine at the Dix, run their huts like battleship commanders, barking at visitors…” Kanskje like greit at det er hans siste sesong.

Laila betaler for opphold/måltid, med kort. Værmeldingen for morgendagen er ikke bare lys: Storm eller kuling. Mange diskusjoner og samtaler før vi køyer kl 22:00.

Tirsdag 9. april
Cabane des Dix (2928) - Cabane des Vignettes (3160), via Pas de Chèvres

6,5 - 7 timer. Ca 950m opp
Frokost kl 06:30. Flott morgen, men værvarselet lover masse, masse vind. Og litt snø. Klare til avmarsj kl 07:40. Nå ser vi at det blåser kraftig på Pigne d’Arolla, så vi bestemmer oss for den alternative, lavere ruten via Pas de Chèvres. Starter uten feller ned og over breen Glacier de Cheilon, helt bort til stålstigen opp til Pas de Chèvres.

Pas de Chèvres

Med skiene på sekken opp til foten av passet. Stilig passasje. Laila sikrer med tau opp stigen til Pas de Chèvres (2855). Så får vi oss en nydelig skikjøring ned mot Arolla, til ca høyde 2469(!), tross litt flatt lys. Nå skal vi i sørlig retning opp til Cabane des Vignettes. Plunder litt opp og ned de store moreneryggene før vi tar fatt på selve oppstigningen på Glacier de Pièce mot Vignettes. Inne på breen setter det inn med tett snøvær og vind. Sikten går kjapt til nesten null. Et par i gjengen sliter skikkelig med høyden i dag, så vi holde sakte fart. De siste par timene opp til hytten er det iherdig GPS-navigering. Veldig godt når hytten endelig stiger ut av snøværet. Fremme kl 14:20. Medbrakt ankomstdram smaker tipptopp i dag.

Laila i snøværet 

Alle Alpevennene våre er på plass på Vignettes. Jörn og kanadierne er de eneste som har gått over Pigne d’Arolla. Konklusjonen deres: Ikke trivelig i rokk & fokk. Vi spanderer på oss både øl & siesta. Så ned til en prat med Stéphane. Middag kl 18:30. Suppe, spagetti & kjøttdeig, dessert. Herlig og mye! Før natten siger på klarner det der ute. Bestiller nistemat til morgendagen før vi legger oss. Ingrid betaler for opphold/måltid med VISA-kort.

Onsdag 10. april

Cabane des Vignettes (3160) – Schönbielhütte (2694)
8-9 timer. Ca 1200m opp

Frokost kl 05:30, ganske trøtte i trynet. Planen var å gå til Betol-hytten, men pga all nysnøen har vi valgt å gå til Scönbielhütte via Col du Mont Brulé. Stéphane ringte til Bertol for oss i går og avbestilte. Ut og av sted kl 06:45. Stille og fint ute, og et utrolig føre. Vi tar ski og feller på med en gang, men kunne like gjerne gått første ryggen til fots, fellene må likevel av igjen etter bare 5-10 minutter.

Avsted fra Cabane des Vignettes

Tar noen bilder av utrolige Cabane des Vignettes der den kneiser på stupkanten. En vanvittig tomt de har valg seg.Så får vi oss et flott nedrenn mot Col de Charmotane, selv den bratte kneiken 500m sør for hytten går som en lek. Nede på breen, i Col de Charmotane (3024), er det på med fellene. Pent og rolig siger vi sørover og oppover mot breskaret Col de l’Evêque. Er oppe i skaret (3392) kl 09:15. Vanvittig flott panorama østover mot en storslått miks av fjell og breer. 

Haut Glacier d’Arolla

Selv om vi nå er seget inn i Italia er det vindfullt og småkaldt, så vi er kjappe til å få av fellene. Nedover breen Haut Glacier d’Arolla er det så mye snø at vi må stake. Sprekkeområdet rundt 3200m koten er nesten helt nedsnødd, det har vært en snørik vinter. Det er bare å suse av sted. Vips er vi tilbake i Sveits igjen der vi danser(?) ned breen. På ca 2900m er det slutt på utforkjøringen, her er det på med feller og en liten matbit. Videre oppover mot Col du Mont Brulé ligger et nydelig spor i dypsnøen som vi kan følge. Opp mot selve passet ser vi 35-40 personer som sakte sikksakker seg oppover. Selv er vi ved foten av den bratte bakken opp mot skaret kl 11:15. Vi fester skiene på sekker, så er det i gode fotspor opp, opp og opp til skaret. I det klokken bikker tolv er vi oppe, og lar det store alpelandskapet sige helt inn i oss. Stortoppen i landskapet er naboen til Matterhorn: Dent d’Hérens (4171). Godt at det er billig film nå i vår digitale tidsalder. Her er det mye som skal festes på minnekortet. Fra Col du Mont Brulé (3213) er av med fellene og på nytt nedover og inn i Italia.

Col du Mont Brulé

Den vakre breen med det stilige navnet Haute Glacier Tsa de Tsan tar vel i mot oss. Et flott sted for en matpause. Det er en seig oppstigning som venter oss nå, opp til skaret Col de Valpelline (3554). Lang og seig. Fortsatt plages noen av høyden, men kl 15:00 er alle vel oppe i passet. Belønningen her oppe er overveldende: Sol, blå himmel, vindstille – og så selve storskulpturen Matterhorn (4478) rett i mot. Jeg benytter meg av mobildekningen og bestiller senger til oss på Schönbielhütte. Fra Col de Valpelline er det ca 1100 høydemeter nedover dramatiske Stockjigletscher, tilbake til Sveits igjen! Nydelige forhold i dag, noe vi sette ekstra pris på her: Rutevalg ned breen er utfordrende, med mange og store sprekker rundt 3500 moh inkludert en smal passasje ved høyde 3480m. Lenger nede, rundt kote 3100m er det fare for isras fra det store, overhengende brefallet vi må holde et øye med. I dag går alt som en lek, bortsett fra at småsure lår. Fordi vi skal til Schönbielhütte drar vi ut av hovedtraseen ved 2700m kurven, og følger foten sørøst for fjellknatten Stockji til vi er på ca 2500m. Så er det på med fellene å krongle seg opp ”Hüttensteilhang” rett vest for hytten. Den bratte morenen, full av kampestein som venter på å få seg en trilletur, er aldri morsom. Ikke i dag heller. Selv om ettermiddagssnøen er våt er skarejernene gode å bruke; flere steder er det isharde lag vi kanter oss ned i.



Ned Stockjigletscher - med Matterhorn som tilskuer

Det har blitt en lang, lang dag. Klokken er 17:45 når vi siger inn på hytteterrassen. Vi har vært underveis i 11 timer. Utrolig hvor godt ølet smaker! Den ferske hyttevertinne Barbara Langen er vennligheten selv, og hytten er knapt nok halvfull. Klokken 18:30 er det middag. God mat og god drikke. Schönbielhütte er alltid god å være på! Terese betaler for mat & seng. Her tar de kun kontanter. Trøtte og gode til sengs kl 22.

Torsdag 11. april 
Schönbielhütte (2694) – Zermatt/Hotel Bahnhof (1600)
2 timer. 0 m opp
I dag skal vi ha en lett, lett dag: Vi skal bare ned til Zermatt! Frokosten serveres kl 07:00, så er det en ekstra prat med den hyggelig kvartett fra USA vi også har snakket litt med tidligere på turen: Mamma Pam, sønn Chris, datter Cori + hennes kjæreste James.

Schönbielhütte & Matterhorn

Vi somler og koser oss på Schönbielterrassen, men skal tross alt videre. Kl 08:45 setter vi tuppene mot dalen. Vi følger sommerstien nedover toppen av morenen, det går så det suser. Etter en eksotisk & dristig fotoøkt er ned til lerkeskogen og veien som kommer opp fra Zermatt. På råtten snø gjennom skogen før vi tar skiene på nakken og går veien opp til Restaurant Stafelalp (2200). Selv om klokken bare er 09:45 er vi våken for både mat og drikke. Stedet åpner ikke før klokken ti, men vi får både bord og meny ute på terrassen. Etter kun kort tid er bordet dekket med lekre lokale rette. Og øl. Glade og mette rusler vi bort til slalåmløypen rett bak huset, så er det nedover i preparert løype helt til Zermatt-byen. Av med ski og av sted på asfalt kl 11:45. Vi dropper å ta den gratis skibussen i det fine været. Rusler sakte og fornøyde gjennom den vakre, trivelige, turistmagneten Zermatt fra sør til nord, til kjære Hotel Bahnhof (www.hotelbahnhof.com) og rom som venter. Veldig godt å lufte tær og kropp på solvarm terrasse. Cecilie er kjapt av gårde og kjøper boblevin på Migros. Etter hvert blir det en dusj også, en liten siesta, litt handling og lunsj på by’n. Livet er veldig levelig.

Kveldens høydepunkt er middag på Restaurant Rua Thai sammen med Ilja, ex-hytteverten på Schönbiel. Veldig hyggelig. Veldig godt. Fordi vi har gjort om litt på turtraseen videre får vi Ilja til å bestille rom til oss neste natt på Zermatt Youth Hostel der hun jobber. Så er det hjem og til sengs på Hotel Bahnhof rundt midnatt.

Fredag 12. april
Klein Matterhorn taubanestasjon (3817) – Breithorn (4162)
2 timer og 360 m opp
Opp klokken 07:00 for å lage oss frokost på det flotte kjøkkenet på Hotel Bahnhof. Klokken ni er vi klare til å ta den gratis skibussen opp til taubanestasjonen sør i byen og så taubanen til Klein Matterhorn. Ikke gratis med fjellskyss: CHF 63 per hode. Klokken er ca 10:30 når vi er på Klein Matterhorn-toppstasjonen (3817). Noen av oss tar en liten runde opp i utsiktstårnet på Klein Matterhorn (3883), så legger vi i vei ut i solen, mot Breithorn. Klokken er 11:00. Vi får følge av Kaisa, Kjersti, Kjetil og Sveinung. Føret er ganske hardt oppover mot toppen, så skarejernene kommer raskt på.

Breithorn (4162)

Nær toppen drar det seg til med en skikkelig sur vind, og i det vi nærmer oss toppen legger skyene seg nedpå og tar knekken på det store utsynet mot Monte Rosa. Er på toppen 12:20. Vi blir ikke lenge på Breithorn, til det er det for kaldt og vindfullt. Vi tar det veldig forsiktig ned igjen. Sikten er dårlig føret ganske skranglete. Gjennom tåkeheimen bort til skiløypene som går ned fra Klein Matterhorn. Pasta-lunsjen tar vi på gode gamle Rifugio del Teodulo (3317), www.rifugioteodulo.it. Overnattingsdelen av hytten har fått en skikkelig oppussing. Vi får en grundig omvisning av den nye, energiske hyttesjefen Andrea Perron. Så er det på med skiene og ned til Zermatt.

Vel nede på Hotel Bahnhof pakker vi sakene våre, så er det el-taxi til vårt nye overnattingssted: Zermatt Youth Hostel. Tid for en siesta før det er lasagnemiddag kl 19:00. Etterpå er det barrunde sammen med de norsk-finske vennene våre, og kroaten Sbro som vi ’forbarmer’ oss over. Først noen øl på Hexen Bar. Etterpå må Cecilie og jeg innom Grampies å oppleve Marco the Piano Man igjen for at Zermatt-oppholdet skal være komplett.

Lørdag 13. april
Stockhorn taubanestasjon (3405) – Britanniahütte (3030) 
7 timer. 900m oppstigning
Opp til frokost på Zermatt Youth Hostel kl 07:00, klare for en ny turdag. Knallflott vær ute. Stor takk til Ilja. Kl 08:45 er vi ved Sunnegga-”fløybanen”. CHF 50 koster det for de mange banene vi må ta for å komme opp til Stockhorn taubanestasjon. Ikke bare lett å lese løype- og taubanekart. Det gjelder å finne både riktig heis og riktig transportløype. Endelig, 10:15 er vi på tur på egne bein og ski østover ryggen mot selve Stockhorn.

Utsyn fra Stockhorn toppstasjon

Nydelig føre og drømmevær, med storslagen utsikt mot Monte Rosa og hele massivet Liskamm–Breithorn–Matterhorn. Kremføre ned brebakkene fra Stockhornpass til Findelgletscher. Forut venter dagens hovedkneik: De dryge bakkene opp til Adlerpass/Ørnepasset. Nysnø og varme gjør at vi plundrer mer enn normalt opp den første, bratte kneiken til Adlergletscher. Løsningen blir å gå med stegjern og skiene på sekken, og å holde et våkent blikk mot lien over oss. Her går det ofte større skred. Trygt forbi det bratte partiet tar vi oss en god lunsj i solsteken. Og gjør oss klare for Adlerpasset. Breen opp til passe er like seig som alltid, men føret er perfekt her oppe. Noen velger å gå med stegjern opp siste kneiken, andre går på ski hele veien.

Cecilie + Alpene = Sant

Jubel og glede og en liten godbit oppe i Adlerpass (3789). Strahlhorn får ligge i fred for oss i år. Nå vil vi til Britanniahytten. Herlig føre nedover Allalingletscher, nesten hele veien. Krabber oss opp siste Hüttensteilhang i fin stil – inn på terrassen til Britanniahütte(3030) kl 17:15. Ikke uventet får vi en herlig og varm mottakelse av det fantastiske Frauen Power Teamet, med Marianne i spissen. Nesten som å komme hjem. Felicia blir vår nye venn blant vertskapet. Hun vil gjerne både lære norsk og snakke norsk. Stappfull hytte, det er både helg og knallvær. Middagen serveres kl 18:30. Vi langer innpå, og unner oss godt med både vin og grappa. Dette er siste kveld med gjengen. Glade og stuptrøtte til sengs kl 2200.

Søndag 14. april
Britanniahütte (3030) – Saas Fee (1800)
1 time. 25m oppstigning. 1200m ned.
Opp 06:30 til frokost. Før vi setter snuten ned mot dalen er det fotoseanse med gjengen både inne og ute. Marianne og Felicia farvel! Kl 07:45 sklir vi ut av tunet bort til slalåmløypene som fører ned til Saas Fee. Nydelig vær.

Turgjengen poserer ved Britanniahütte

Vemodig å forlate den flotte fjellheimen og de hyggelige damene på Britanniahütte som har sin siste vintersesong i år. Neste år er det nye koster som skal ta over driften forteller Marianne oss. Det er rett og slett et tap for menneskeheten… 

Slalåmløypene ned til dalen er nypreparerte, folketomme (heisene har ikke startet for dagen ennå), men isharde. Vi rister og humper og skrangler oss nedover, helt til det er stopp ved fotballanlegget sør i Saas Fee. En fantastisk skitur i mektig Alpetur er plutselig over…

Rusler rolig gjennom en søndagssøvnig Saas Fee, akkompagnert av byens kirkeklokker, bort til den store busstasjonen nord i byen. Kjøper billetter helt frem til Genève flyplass på billettkontoret, og begynner så på den lange reisen hjemover. Presis kl 10:02 triller vi av sted med postbussen, bort fra den flotte hvite eventyrverdenen...

TAKK FOR EN FANTASISK TUR
Takk til det flotte turfølget. Takk til alle underveis som tok så vel imot oss.