2024 Sicilia - på sykkel i mai

Turduo: Eli & Bjørn
Tidspunkt: 12.-17. mai 2024

Turbilder/tour photos - klikk HER

INTRO

Sicilia var nytt og ukjent land for oss. Da Oslo-vinteren var på sitt kaldeste og mørkeste, og jeg begynte å få dreis på italiensken, slo vi til og bestilte en 6 dagers sykkeltur uten guide, midt i mai, fra Sicilyexplorer. Det lille og proffe turselskapet drives av Sissel Bakken og Salvatore Amico. Hun har bodd på Sicilia siden 1980-tallet, han er fra øyen. Selskapet har 10-12 sykkelturer å velge blant. Dato for turen velger du selv. Etter råd fra Sissel valgte vi en halvsnill variant som de kaller "På skrått mot syd. Individuell sykkeltur fra Caltanissetta til Siracusa". Selskapet tilbyr el-sykler. Vi valgte vanlige sykler, og var veldig fornøyde med TREK-hybridsyklene vi fikk.

Sissel Bakken (t.h.) og Salvatore Amico driver det lille og proffe turselskapet Sicilyexplorer.

Veiviseren vår,
Kamoot-appen.

Vi var de eneste som syklet av gårde fra Caltanissetta 12. mai. Som veiviser hadde Sissel lastet opp alle dagsetappene på appen Kamoot. Den loste oss trygt og greit langs landeveier og i trange bygatene.

Hele turen gikk på bilvei. Som regel var det veier med lite trafikk, mens strekningene inn mot byene ofte hadde en del trafikk. Vi hadde ingen gufne trafikkopplevelser underveis, selv om pulsen (og trafikken) var vel heftig på siste biten inn til storbyen der turen sluttet, Siracusa. Syklistene langs veien, og de var det ikke mange av, var gjerne godt voksne karer på racersykkel. Buongiorno- og coraggio-tilropene satt løst. På hele turen så vi bare to andre grupper som var på sykkeltur med bagasje.

Maiværet vi hadde var tipptopp. Som godt, norsk sommervær. Vi hadde med lett regnjakke, og en paraply til bybruk. Regntøyet var på i 10 minutter underveis. Dagen etter selve sykkelturen åpnet himmel seg i Catania. Da savnet vi paraplyen som lå igjen på hotellrommet. Langs kysten helt i SØ hadde vi kraftig motvind. Den lokale racersyklisten som passerte oss fortalte det var en uvanlig vindretningen. Neste gang vi syklet der kunne han love oss "vento in poppa": Medvind. 

På sykkeldagene 1-4, mellom Caltanissetta og kystbyen Pozzallo gikk ruten innom - eller rettere sagt oppom - små, gamle, flotte landsbyer med trange gater. Landsbyer der tiden har stått stille. En piazza foran kirken på stedet. Gamle gubber utenfor den lokale baren, som veldig gjerne vil slå av en prat og vite hvor vi kommer fra. 

Piazza Armerina var en av byen vi tråkket oss opp til, og bodde i.

Om Sicilia, hentet fra Sicilyexplorer.com

Sicilia er den største øyen i Middelhavet. 25700 km², omtrent på størrelse med Oppland. Her finner du evig is og snø på vulkanen Etna og strender der du gjerne bader i januar. Øyen har skog- og fjellområder der du kan gå i uker uten å møte et menneske, og storbyer som er blant de mest intense og spennende i Europa.

Mercato di Ortigia i byen Siracusa.

På Sicilia bor det ca. 6 millioner mennesker. Øya ligger mellom Europa, Afrika og Asia. Denne strategiske posisjonen i Middelhavet har gjort at den ble invadert av folkeslag fra forskjellige kanter; fønikere, grekere, erobrere fra Kartago, romere, arabere og normannere (deriblant norske vikinger). Disse folkeslagene tok med seg sin egen kultur, som ble blandet sammen med øyas. Sicilia ble en smeltedigel av forskjellige raser, religioner og kunnskaper.

Sicilia ligger på samme breddegrad som Tunis. Det betyr at klimaet er mer som i Nord-Afrika enn som i Toscana. Mange av turene på denne nettsiden er derfor laget med henblikk på at man skal kunne gjennomføre dem hele året.

Reisen til Sicilia: Oslo - Catania - Caltanissetta

Vi tok et Norwegian-direktefly fra OSL 14:20 til Catania der vi landet 17:55. Vi skulle ha med bagasjen på syklene og pakken lett: En pakkpose og en myk, lett bag som håndbagasje. En bonus med dette var at sakene våre helt sikkert kom frem sammen med oss. Og at vi slapp å stå i den timelange køen for innsjekk når vi skulle hjem.

Fra Catania flyplass går det buss (SAIS Trasporti) hver time til Caltanissetta. Vi hadde god tid til vår 18:45-buss, med tid til et glass for å prøve den lokale Grillo-hvitvinen på baren på p-plassen. I Caltanissetta kom Sissel og hentet oss til stedet de har: Wine & Bike BB, der vi bodde i et eget lite hus i den flotte hagen. Så var det en raust og nydelig middag på terrassen sammen med Sissel og Salvatore. Drømmevelkomst. Og jeg fikk min ilddåp i italiensk.

Sykkelturen vår - mil for mil

Sykkeldag 1 - 12. mai 2024

Caltanissetta - Pietraperzia - Villa romana del Casale (Keiservillaen) - Piazza Armerina

57 km ↑750 ↓750

Frokost halvåtte på den store, solrike terrassen. Vertskapet disker opp med alt som godt er. Etter råd fra Sissel smører matpakker, før vi pakker sakene våre i hvert vårt par med solide Ortlieb-sykkelvesker og en liten frontveske. Jeg monterer mobil-holderen på styret, og fyrer opp guiden vår for turen: Kamoot-appen. Klokken ni takker vi for oss. Nå må vi klare oss selv de neste seks dagene.

Stor frokost hos Sissel og Salvatore på Wine & Bike BB.

Ruten krongler seg først gjennom små 'villaveier' sør for Wine & Bike BB i Caltanissetta (600 moh), til vi nede på veien mot første landsby, Pietraperzia. Veien går flatt østover for Caltanissetta, før den svinger seg ned mot elven Fiume Salso og under motorveien. Lite eller ingen trafikk. Fra elven skal vi opp ca 300 høydemeter, på en gammel og biltom vei. Flott landskap. Langs veien står det tett i tett med røde valmuer.

Langs veier nesten helt uten trafikk mellom Caltanissetta og Pietraperzia

Pietraperzia

Før vi sykler inn og opp til det lille torget i Pietraperzia (500 moh.) kamuflerer vi sykkelshorts og singlet med 'by-klær', og kjøper kald cola på en liten bar på piazzaen.

Det er ingen spisesteder mellom Pietraperzia og Keiservillaen. Vi hadde med matpakke fra Sissel og Salvatore.

Ut fra Pietraperzia er det en del trafikk til vi er litt forbi Barrafranca. Derfra er det lite trafikk på den svingete opp-og-ned-veien til stedet vi bare MÅ får med oss: Villa Romana del Casale, Keiservillaen.Det romerske jaktslottet fra 300-400 e.Kr. ble begravt av et jordskred på 1100-tallet. Da arkeologer begynte å grave frem den det store byggverket på 1920-tallet fant de med årene mer enn 3500 m2 med mosaikk-lagte gulv, blant de flotteste som finnes fra romertiden. Villa Romana del Casale står på UNESCOs verdensarvliste. Inngangsbillett 12 euro per snute.

Villa Romana del Casale: Gulvmosaikken i særklasse. 

Villa Romana del Casale: Atletene i denne gulv-mosaikken kalles gjerne 'bikini-jentene'.

Fra Keiservillaen tråkker opp bakken til hovedveien, som vi følger i 3 km til Piazza Armerina (700 moh) der vi skal overnatte. Siste kneiken opp til byen på haugen er bratt og varm nok til vi triller syklene. Etter en liten pause på torget finner den trivelige verten vår Morgan og det lille, fine stedet han driver, Giardino delle Zagare. Flott, lyst rom med balkong. Det eneste jeg ikke finner er en rømningsvei. Best ikke å tenke på her på toppen av en bratt trapp i 3. etasje.

Med kurs for torget i Piazza Armerina.

I byen er det en stor fest denne søndagen, til ære for San Filippo, en bydelshelgen. Foran kirken Parrocchia Santo Stefano er det tett med folk. Hester er pyntet til trengsel. Skolebarna er i finstasen. Vi finner oss et ledig bord på Ristorante Teatro, men utsikt til folkelivet. Klokken 19 ringer kirkeklokkene: San Filippo kommer ut av kirkedøren. Den store statuen står på en diger båre, loset forsiktig ned gaten av tyve staute by-karer. Vi to syklistene trenger litt mer enn bare åndelig påfyll. Både vinen og pizzaen er god på Ristaurante Teatro.

Bydelshelgenen San Filippo bæres gjennom Piazza Armerina.

Skolebarna får være oppe til langt på natt, for å hylle bydelshelgenen San Filippo.

Etter maten rusler vi gjennom halvmørke og stille sidegater før vi går tilbake til plassen og folkemengden. Her har ingen tenkt seg tidlig til køys. Skoleungene marsjerer og synger bak prest og San Filippo-statuen. De venter spente på at klokken skal bli elleve. Da er det fyrverkeri. Et heidundrende fyrverkeri. Flere heidundrende fyrverkeri. Til kalenderen sier ny dag.

Sykkeldag 2 - 13. mai 2024

Piazza Armerina - Aidone - Mirabella Imbaccari- Caltagirone

43 km ↑600 ↓750

Klokken åtte er det frokost på Giardino delle Zagare. Kaffe, omelett, ost, skinke, brød og bruschetta. En liten time etter triller vi ut og ned fra Piazza Armerina (700) og østover langs småtrafikkert vei gjennom skogen mot byen Aidone. Nesten ingen bakker, kun litt stigning opp til selve byen. På piazzaen sitter godt voksne karer og kikker på det som rører seg. Tror de har sittet her ofte, og lenge. 

På piazzaen i Aidone sitter gubber som kjenner plassen godt.

Vi triller en liten runde på torget i Aidone, og setter kursen mot neste landsby, Mirabella Imbaccari (500), på lite trafikkert vei. Bakke opp til selve byen. Vi finner oss et bord på baren på torget, sammen med en gjeng eldre herrer, og kjøper både øl og cola. En av karene kommer bort til oss, nysgjerrig på hvor vi er fra. Og hvor vi skal videre. Norge har han ikke peiling på hvor er. Godt jeg kan litt italiano.

På stille veier fra Aidone til Mirabella Imbaccari.

Mirabella Imbaccari.

Fra Mirabella er det en lang og flott bakke ned mot dalen sør for byen, til vi krysser elven Fiume del Tempio. Stort landskap. Lite trafikk. Etter elven går det jevnt oppover til byen vi skal overnatte i, Caltagirone. Siste bakken opp til byen er bratt. Like greit å trille syklene i det varme været.

I Caltagirone (550 moh) sykler vi til torget/piazzaen. Tid for lunsj. Vi velger Bar Escalier. Halvkjedelig mat, men godt å sitte under en stor parasoll med turens første Aperol Spitz.

Syklister og sykler finner roen på Bar Escalier i Caltagirone (550 moh).

Etter lunsj triller vi den korte veien til der vi skal bo, Hotel Wf2. Unge Valentina tar varmt i mot oss, på engelsk. Hun forklarer at hun driver stedet sammen med søsteren. Hennes navn begynner også på V. Dermed ble det W. Og at f2 står for due fratelle – to søstre. Vi får et fiolett rom i tredje etasje. Med balkong der vi blir anbefalt ikke å lene oss mot rekkverket. Etter dusj og strekk går vi en runde i byen. Den lange trappen dekorert med keramikkfliser - Scalinata di Santa Maria del Monte - er Caltagirone sitt store trekkplaster. I dag er den pyntet ekstra, med mange blomsterpotter. Vi går opp trappen, før vi fortsetter på en runde rundt i byen. 

Den lange keramikktrappen - Scalinata di Santa Maria del Monte - er Caltagirone sitt store trekkplaster. For turister og fastboende.

Santa Maria-trappen setter prikken over i-en på brudebildet.

I Caltagirone er det mange trange og bratte sidegater. Mørkt mellom husene. Et par mindre plasser. Mange kirker. Massevis med små butikker som selger fargerik keramikk. Alle har vaser formet som hoder, og drueklaser i keramikk. Vi finner ikke helt ut av denne byen, keramikken til tross. På piazzaen er det masse ledige bord. Det er tid for et glass. Ikke helt lett å finne et sted å spise middag, men vi er fornøyde med å velge Ristorante il Locandiere og fiskemenyen og den lokal, økologisk vinen deres.

Sykkeldag 3 - 14. mai 2024

Caltagirone – Grammichele – Vizzini – Monterosso Almo – Giarratana – Ragusa Ibla

70 km ↑830 ↓990

Frokost klokken åtte på Hotel Wf2, sammen med et fransk par. Klokken ni låser far i huset opp ‘garasjen’ der syklene står, og vi kan trille ut og ned fra Caltagirone, mot SØ. Stor og trafikkert vei den første biten. Roligere etter hvert som vi nærmer oss byen Grammichele (550). På de sekskantede torget - som har gitt sekskantformen videre til hele byen - er det stor skolefest. Musikk og dans fra scenen. Stappfullt av dansende unger og lærere på plassen. Stor stemning. En ivrig lærer kommer bort til oss og slår av en prat. Hun vil gjerne friske opp engelsken sin.

På de sekskantede torget i Grammichele (550) er det skolefest.

Ned fra byen sykler vi på en lite trafikkert vei mot neste by, Vizzini. Flott og stort landskap. Vi stopper ikke i Vizzini (600), unner oss bare en liten stopp på piazzaen. Sør for byen suser vi nedover mot dalen under oss, med Vizzini kneisende på klippen bak oss. Det er mer skog rundt oss nå. Og en del opp og ned. Lite trafikk. 

Vi nærmer oss Vizzini.

Vizzini

Den store kneiken kommer opp til neste by, Monterosso Almo (700). På tom mage og med tunge lår er de 200 høydemetrene opp til byen seige, og faren er stor for at butikkene er stengt før vi er fremme. Etter å ha fått tips av en kar rekker vi akkurat bakeren før de stenger. Hos U Meccu, Furnu a ligna har mor bak disken akkurat det vi trenger: ‘Pizzabrød’ og brus. Vi dumper ned på trappen i den trange gaten og nyter godsakene. Før damen siesta-stenger butikken kommer hun bort til oss med en innbakt godsak til. Vi må ha sett veldig sultne ut.

I Monterosso Almo kjøper vi rykende varme 'pizzabrød'. 

Mette og fornøyde triller vi bort til byens piazza. Her er det et par åpne barer, men vi har fått det vi trenger nå. Fra Monterosso fortsetter vi ned en lang, lang bakke. En del trafikk. Vi passerer byen Giarratana, herfra er det lange strekk med slak og flat vei. Og enda bedre: Lange og slake nedoverbakker. Vi tar en kjapp fotostopp på broen over den kunstige innsjøen Lago Santa Rosalina, bygget på 1970-80-tallet for å sikre vann til jordbruket.

Menneskeskapte Lago Santa Rosalina sikrer vann til jordbruket.

Som alle byer vi har vært innom på turen ligger også Rausa Ibla (520 moh) på en stor kolle, så vi tar det pent opp de seige bakkene. På torget mellom øvre og nedre bydel, Piazza della Repubblica, smaker øllen i ‘isbaren’ ekstra godt. Rett ved ligger stedet vi skal bo, Ibla Resort . Rommet vårt er av den fjonge sorten. Det digre boblebadet/jacuzzien står vi over. Det får holde med dusjen som har minst åtte sprutehoder, og så en strekk på hvite laken. 

Middagen på I Banchi er av den gode og spennende sorten. Både fiskeretten min (blekksprut, fiskelasagne, havabbor) og kjøttretten til min kjære. Og den siciliansk frappato-rosévinen. Rundt oss er byen preget av storslått barokk og marmorheller i gatene. Syklistene har det svært så bra der de rusler hjem til rommet sitt.

Barokken spruter ut av veggene i Ragusa.

Piazza della Repubblica, Ragusa Ibla.

Sykkeldag 4 - Onsdag 15. mai

Ragusa Ibla – Modica – Scicli – Pozzallo

42 km ↑450 ↓800

Frokost åtte, av sted litt over ni. Først bakkene ned fra Ragusa, til hovedveien. Den følger vi til neste by, Modica. Veien, som går i åssiden ut den store dalen, er trafikkert. Like før vi triller ned (!) til Modica velger vi en omvei til den gamle, øvre delen av byen. Modica Alta. Belønningen er stille, trange smau. Og flott utsikt mot den mer moderne delen av byen under oss. Litt nedovertrappetrilling får vi også med oss. Modica (300 moh) er kjent for barokke kirker – og sjokolade. Vi får bare med oss en kirke. 

Veien fra Ragusa til Modica går i åssiden ut den store dalen.

Modica Alta.

Den berømte sjokoladen i Modica får vente, vi tråkker oss gjennom trafikken og ut av byen mot sørvest. Lite trafikk. Ikke en eneste motbakke på hele veien inn til neste by, Scicli (100 moh). Her er det tid for lunsj. På Piazza Municipio finner vi oss et bord på Buki Buki og går for salater: Han vil ha mer blekksprut. Hun velger tunfisk. Ingen av oss er veldig imponerte. Her går de for volum, ikke raffinement. Til dessert er vi innom barokkirken rett over plassen.

Landeveien mellom Modica og Scicli.

Salat med armer på Buki Buki i Scicli.

Fra Scicli tråkker opp varme og mange svinger, og 100 høydemeter, sørøst for byen. Herfra går veien, med lite trafikk, mot havet. Etter 3-4 km ser vi det der fremme. Det joniske hav. De siste 10 km inn til neste by, Pozzallo, går på lite trafikkerte veier litt inn fra kyststripen. Gjennom jordbruksland. Forbi noen feriehus. I motvind.

På vei til sjøs, Det joniske hav.

Pozzallo er tett på  hav og sandstrand.

Pozzallo er en stille og litt søvnig strandby nå i mai. På det lille hotellet vi skal bo på, Mare Nostrum, får vi en ekstra varm mottakelse av eieren Enrico Caruso. Både fordi vi er greie og kan italiensk, men også fordi vi har med en romnøkkel en av Sissel sine sykkelgjester hadde glemt å levere. Rommet vårt er enkelt og greit, i retrostil. Enrico låser inn syklene i garasjen. Vi tar en tur på byen – og til den lange og folketomme sandstranden. Snart har vi varm, finkornet sand mellom trærne på strandbaren Kraken, og øl i glasset. På vei tilbake til hotellet finner vi et ledig bord på halvrøffe Millesimo26. God musikk. Grillo-vin i glassene. Sommer i luften. 

Etter en strekk på hotellet er det middagstid: Pizza på Sabbenerida. Godt og rikelig. Birra dello Stretto (etter Stretto di Messina, stredet mellom Sicilia og fastlandet) i glassene.

 

Enrico Caruso driver og eier hotell Mare Nostrum i Pozzallo.

Sykkeldag 5 – 16. mai 2024

Pozzallo – Pachino – Portopalo di Capo Passero – Marzamemi - Noto

64 km ↑380 ↓270

Frokost på Mare Nostrum klokken åtte. Cornetto (croissant), ristet brød, omelett. Kaffe, yoghurt og juice. Etter en god prat med Enrico er vi på hjul sirka klokken ni, mot øst. Med 8-9 m/s vind rett imot. Veien følger kysten og lange, folketomme strender. ‘Sand-fonner’ i veibanen. En del trafikk. 16-17 km øst for Pozzallo sykler vi langs lagunen Pantano Longarini. Må stoppe og hente frem det ordentlige kameraet: I det grunne vannet vader flamingoene, et sjeldent syn for en nordboer.

Sand-fonner i veien øst for Pozzallo.

Flamingi i lagunen Pantano Longarini.

Første stopp er i byen Pachino. Stikker innom en baker og kjøper noen fine ‘pizzabrød’ som vi spiser på en benk på piazzaen. Mens 5-6 eldre karer rusler sindig frem og tilbake, frem og tilbake foran oss. Vi har nok satt oss midt på ‘stripen’ deres. En av dem må spørre oss ut litt til slutt. Hvor vi vi kommer fra. Hvor vi har tenkt oss i dag. Om vi liker Sicilia.
Fra Pachino triller vi ned forbi digre tomatdrivhus, så over en kolle før vi triller ned forbi fyrtårnet og gjennom Portopalo di Capo Passero, til havet og odden sør for byen: Det blir gjerne kalt det sørligste punktet i Europa.

Capo Passero sees på som det sørligste punktet i Europa.

Fra Portopalo di Capo Passero sykler vi videre langs kysten til sjarmerende Marzamemi. Den store piazzaen med lave hus rundt har noe gresk over seg. Parkeringsplassen ved byen tyder på at dette er et heftig turistmål om sommeren. Nå i mai er vi ikke alene heller, men får straks et ledig bord på restaurant Suruq. Nydelig mat: Tunfisk til henne. Kjøttboller (polpette) til han. Suruq er siciliansk for scirocco, den varme sønnavinden som fører med seg støv og sand over Middelhavet fra Sahara.

Marzamemi

Lunsj i Marzamemi, på restauranten Suruq. 

Fra Marzamemi mot neste by, Noto, sykler vi stort sett på stille småveier inn i landet. Langs veien er det store oliventrelunder. I et veikryss treffer vi to gjetere. «Vi passer de 300 sauene», forteller karene som er fra Tunis. På en blanding av fransk og italiensk. Etter hvert som vi nærmer oss Noto bli veien bredere og trafikken tettere. Den lange bakken opp til byen er varm og støyende. Det er to svette syklister som triller inn foran Hotel Flora og sjekkes inn av Lucia. Flott rom. Balkong med utsikt mot byen. Ekstra god dusj.

Langs stille småveier fra Marzamemi.

Noto (150 moh), en av de seinbarokke byene i Val di Noto, og på UNESCO-verdensarvlisten. Byen ble bygget opp fra grunnen av etter et enormt jordskjelv i 1693. Nå forbereder de årets store happening: Infiorata – den store blomsterfesten som skal åpne om to dager. Vi rusler rundt, prater med to hyggelige infiorata-karer, ser på de dekorerte trappene og er klare for middag på Viva Il Bistro der vi har bestilt bord. Maten er spennende. Vinen er god. Prisen ganske stiv. Etter middag går vi hovedgaten tilbake til hotellet. Foran Palazzo Ducezio, det gedigne rådhuset, er det tett med folk. Vi får med oss en underlig opptreden: ‘Donne per le donne - no alla violenza di genere’ (kvinner for kvinner, nei til vold mot kjønnet). Her er det ikke vanlige kvinner som er på podiet. Her er det Miss Sicilia og hennes ‘søstre’ som viser hvor pene de er, kledd i åletrange, fotside, påkostede kjoler. Det minner mer om missekonkurranse enn kvinneaksjon.

I Noto forbereder folk den store blomsterfesten Infiorata.  

Arrangementet ‘Donne per le donne' - kvinner for kvinner - utenfor rådhuset i Noto 

Sykkeldag 6 – Fredag 17. mai

Noto – Avola – Siracusa

38 km ↑120 ↓230

Frokosten står klar klokken åtte, servert av to artige damer. Den yngste blir fyr og flamme når hun får vite at vi er på en 6 dagers sykkeltur. "Jeg syklet 7 mil i går!" En sjelden blomst. Det er ikke mange jentene vi har sett underveis, verken på landevei eller i by. Klokken ti låses syklene ut av ‘garasjen’. Fra Noto triller vi ned sammen veien som vi kom opp i går, også nå med mye trafikk. På flaten øst forbi sykler vi på lett trafikkert vei mot Avola. Vi unner oss en kort stopp på piazzaen, sekskantet som i Grammichele, før vi triller ut av byen ned til kysten. For første gang på turen på eget, blåmalt sykkelfelt. 

Turens eneste sykkelfelt var i Avola.

Veien videre, med en god del trafikk, går langs kysten mot bade- og feriebyen Fonte Bianche. Før vi finner veien ned til sandstranden litt sør for ‘sentrum’ kjøper vi to digre panini med soltørket tomat, skinke og ost, pluss cola og øl i en liten matbutikk – alimentari. På stranden er det godt med tumleplass. Vi får av oss svett sykkeltøy. Bader i Det joniske hav. Slumrer på pleddet i sanden.

På stranden i Fonte Bianche har vi mye tumleplass.

Litt forbi Fonte Bianche ‘hopper vi av’ sykkelruten vi har på Kamoot-appen, og svinger ned til den lille havnen ved Ognina. Herfra sykler vi på småveier nordover, langs klippekyst og bølgesprøyt, finner en trillesti bort til stranden Spiaggia dell'Arenella. Fortsetter på småveier forbi påkostede hus og hager. For å komme litt i 17. mai-stemning plukker de mest røde og hvite og blå blomstene vi kan finne, og pynter sykkelstyret. Etter noen kilometer på småveiene må vi opp til hovedvei SS115, trafikk og ruten vår.

Kyststien mellom Ognina og Spiaggia dell'Arenella.

Pulsen – og trafikken – blir vel heftig på siste biten inn til byen Siracusa. Vi skal til Hotel Gargallo  i gamlebyen på Isola di Ortigia. Der skal vi møte Sissel, takke for turen og levere syklene tilbake. Vi klarer akkurat å svinge inn i den trange sidegaten i det mobilen med veiviserapper er tom for strøm.

Eli sjekker inn på hotellet. Jeg sykler med Sissel til varebilen hennes. Den står i den nye delen av Siracusa. «Sissel, tusen takk for et veldig flott og proft opplegg. Dette kan du og Salvatore!». Så er det ha-det-klem, og jeg er plutselig sykkelløs.

Sykkelturen er over, i Siracusa.

Gamlebyen i Siracusa er livlig og flott. Det bruker vi resten av 17. mai til å finne ut av. Etter dusj og en strekk tar vi på oss finstasen, og finner etter hvert en restaurant som er dagen verdig: Ranieri – cucina, chiacchiere e vino (kjøkken, prat og vin)! "Kelner, to glass med spumante, per favore. Hurra for 17. mai!"

Lørdag 18.mai

Vi utforsker den vakre gamlebyen på Isola di Ortigia i Siracusa. Markedet, med salg av grønt, frukt, fisk og kjøtt er en opplevelse. Katedralen i byen - Cattedrale metropolitana della Natività di Maria Santissima – er verdt et besøk. Den er bygget på og rundt og av et gresk tempel.

Sverdfisk-salg på markedet i Siracusa.

Isola di Ortigia, gamlebyen i Siracusa.

Siracusa. Italia!

Søndag 19. mai

Med buss fra Siracusa til Catania, der vi bor i to netter. En flott og ganske stor by.

Gatelangs i Catania

Catania: God mat og stemning på Me Cumpari Turiddu.

Mandag 20. mai

Tog fra Catania til Taormina-Giardini. Først noen timer på stranden, og lunsj, nær togstasjonen. Nesten alene. Så med buss opp til turistmagneten Taormina. Stappfullt med skoleklasser på utflukt og turister. Buss tilbake til Catania. 

Fredelig nede på stranden i Taormina-Giardini.

Stappfullt med folk oppe i turistmagneten Taormina.

Tirsdag 21. mai

Bydag i Catania. Først en tur innom Mercato del Carmine. Der kan du få kjøpt det meste av mat, klær og nips. Etterpå besøker vi det imponerende, gammelt universitet oppe på høyden: Università degli Studi di Catania - Facoltà di Scienze Umanistiche. Flott utsikten mot Etna og byen fra taket på San Nicolò l'Arena-kirken, som ligger i samme bygg.

Mercato del Carmine, Catania

Gedigen forelesningssal på Università degli Studi di Catania.

Via Gisira, Catania.

Ferien er over nå. Fra sentrum i Catania tar vi ALIBUS til flyplassen. Der er det masse, masse folk. Kjekt at vi bare reiser med bare håndbagasjen. Dermed slipper en time i kø for å sjekke inn koffert. Fra Catania med Norwegian 20:05. Til Oslo litt over midnatt, lettere forsinket.

Tusen, tusen takk for de ti gode feriedagene sammen med deg, kjæresten min! 

 

Arrivederci, Sicilia & Etna!