Fortun-Fuglesteg-Tindevegen

Turen for deg som trives best med å gå i motbakke - ikke nedover.

Foto fra turen finner du HER.

Intro

Hvis knærne dine ikke liker å humpe nedover bratte stier - men fungerer greit nok i sindig gange oppover - er dette turopplegget for deg. Hvis du i tillegg drømmer om å overnatte på en gammel fjellgård er turen midt i blinken. Oppe i den bratte lien over Fortun ligger Luster Turlag sitt fantastiske gårdstun: Fuglesteg, 630 moh.

Fuglesteg

Fuglesteg var et gårdsbruk fra midten av 1600-tallet frem til 1968. Etter det ble den passet på og besøkt, til en brann ødela det staselige hovedhuset, bygget av stein, i 1985. Luster Turlag er ikke redde for å gyve løs på krevende oppgaver. I 2000 startet de arbeidet med å bygge opp igjen gården. I 2005 kunne turlaget åpne Fuglesteg som ubetjent hytte. 4. juli 2026 var en ny merkedag: Da var alle de ti byggene på gården satt i stand - inkludert en stor, fast utstilling om historien til gården - høytidelig åpnet. 

Les mer om Fuglesteg.

Fuglesteg er en ubetjent hytte som tilhører Luster Turlag.

Turen
Turopplegget er enkelt og (i all beskjedenhet) genialt: Til fots fra Fortun (30) til Fuglesteg (630), der vi overnatter. Dagen etter går vi videre via Berdalsvatnet (1029) og Berdalsnosi (1346) til like ved det høyeste punktet på Tindevegen (1270). Derfra på syklene vi har parkert ned igjen til Fortun, via Turtagrø.

Dag 1
Rune og jeg, to gode kompiser født midt på 1950-tallet, er ikke av gårde fra p-plassen ved Fortun treningssenter/det gamle skolebygget før klokken er litt over tre. Før avmarsj kjørte vi opp på Tindevegen og fant en fjellknaus der vi parkerte syklene våre.
Været er fint. Vestlandet er på sitt grønneste denne siste dagen i juni. Fra p-plassen (30 moh) går vi forbi kaféen og opp stien bak og rundt Trollsteinen, "populært klatrested for barn og nybegynner" reklamerer de med. Like ovenfor steinen krysser vi riksvei 55, og lukker oss gjennom grinden til stien opp bakkene. Vel 250 meter opp stien kommer vi inn på stølsveien, som tar oss pent og greit oppover den bratte lien.

Utsyn mot Fortun og Fortunsdalen

Til å være en ganske så vanlig tirsdag møter vi en del folk. Forklaringen får vi fra en av turgåerne: "Hvis dere er fremme før klokken fem er kaféen åpen. De selger hellekake og kaffi!" Selv om vi har mer enn nok med mat og drikke i sekken frister jo et sånt tilbud. "I dag kommer de til å stenge presis. De to ungdommene vil ned og rekke fotballkampen mellom Norge og Elfenbenskysten."
Nå har vi dalen, bygden og Fortunselvi pent under oss. Mot nord ser vi lenger og lenger inn i den mektige Fortunsdalen. Kommunen vi er i nå, Luster, lever godt av kraftproduksjon. De tre parallelle kraftlinjene som krysser over stølsveien kommer fra Skagen kraftverk ved Fortun og forsyner smelteverkindustrien i Øvre Årdal.
Stølsveien slutter ca 460 moh. Herfra er det sti som gjelder. God og velbrukt sti. I den tette skogen og det bratte terrenget ser vi ikke Fuglesteg før vi er nesten helt fremme. Men der ligger plutselig den gamle fjellgården, med det digre to-etasjers steinhuset som selve juvelen. Sammen med de andre velholdte byggene på gården er dette et sted som bare ber oss om å bli. Ved inngangsdøren er kafé-skiltet ikke tatt ned. Det unge og blide vertskapet har ennå noen minutter på seg før de må ned og hjem. Med hellekake og kaffe i hånden, og steintrappen på Fuglesteg under baken, er jeg helt sikkert på at i dag er jeg blant de aller, aller heldigste gubbene på kloden.
Nå kommer Wenche også, Rune sin kjære. Hun hadde en del å ordne hjemme i Sogndal før hun stakk til fjells. I tillegg til oss tre har den utenlandsk familie Nicole, Dotan og Adar sin natt nummer to på Fuglesteg. Fireåringen Adar har sagt til moren: "Neste gang vi reiser til Norge vil jeg bor på dette stedet i 16 dager!"

Junikveld på Fuglesteg.

Kvelden blir kanskje ikke av de aller roligste. Fuglesteg-gjengen vil se fotball-VM. På småskjerm. Rundt det store steinbordet på den nyslåtte engen foran husene. Latter, gledesrop og 'ro-ro-ro' runger utover dalen, når seieren over Elfenbenskysten er i boks. Det blir sein middag i dag. Før vi tar natten tar vi en runde i den nye, flotte utstillingen som er rigget til i ett av husene, om historien til folk og hus og livet på Fuglesteg. 

Dag 2

Tre fornøyde fotturister tar morgenkaffe på steintrappen, høyt hevet over livet i dalen. Så frokost på et av de store steinhellebordene frempå gressvollen. Med den turkisblå Lustrafjorden der borte og nede. Vi har spurt litt hvordan stien videre opp mot Berdalsvatnet og Tindevegen er kvelden før. Svarene varierer fra bratt til helt greit. Dette må vi klare. 

Bregneskog, lett krydret med brennenesler.

Vi har god tid i dag også, så klokken blir halv tolv før vi legger i vei. I knakende godt sommervær. Det er ikke mange som har stien oppover før oss i år. Her det nesten fritt for ferske spor. Lange bukser er et pluss: Brenneneslene står tett den først biten. Bregnene rundt stien når oss nesten til skuldrene. Stien er tydelig og grei. Det gjør ingenting at stien knapt nok er merket. Stigninger er jevn og grei, men lien vi følger er bratt så det holder. Ikke snuble her! Oppe i bakkene gir både 'nesle- og bregneskogen' seg. Videre opp til det lett forfalne stølshuset i Heimdalen går vi stort sett i fin og åpen småskog. Wenche må takke for turen her. Herfra må gubbene klare seg selv.

Fra Heimdalen flater stien ut st stykke, før vi begynner på bakkene opp mot Berdalsvatnet. Under de tre kraftledningene over oss. Terrenget er lettgått og åpent. Både for oss og sauene som beiter her oppe. En ung og svært så blid kar kommer plutselig løpende mot oss. "Finfint turvær i dag!" Han lurer på hvor lang tid han bør beregne fra Fuglesteg ned til Fortun. Der har han en buss han skal rekke. Vi lurer hvor kan startet dagen. "På Fannaråkhytta." Ingenting i veien verken med knær, kondis eller lår på den sprekingen!

Fossen ved utløpet til Berdalsvatnet (1029).

Opp gjennom det vesle, trange elvegjelet før vannet viser oppbygde murer at dette har vært en ferdaveg i eldre tider. Før vi tar den seine lunsjpausen vår ved første hytten ved Berdalsvatnet (takk for lån av steinbenk og -bord) blir det en liten fotoseanse rundt det fine fossefallet som slipper seg ned fra vannet.

Fra Berdalsvatnet (1029) er det skiltet sti opp mot Berdalsnosi (1346). I det gode været vi har er stien opp bakkene og ryggen grei å følge. Med dårlig sikt hadde det vært greit med tydeligere merking. Det er langt mellom de falmete rød-merkene. 

Den mektige sognenaturen bretter seg ut mer og mer her oppe under Berdalsnosi. I vest troner Jostedalsbreen. Under oss ser vi Fuglesteg, Fortunsdalen, Skjolden og Lustrafjorden. I nord fjell og daler i Breheimen. Mot øst mektige Hurrungane-topper: Soleibotntidane. Austanbottstindane. Hjertet slår. Solen skinner. Livet smiler for to fornøyde gubber.

På Berdalsnosi. I vest troner Jostedalsbreen. Under oss har Fortunsdalen, Skjolden og Lustrafjorden.

"Oh, regarde ! C'est magnifique!" Joda, vi er på rett vei. En fransk gjeng har tatt den greie avstikkeren fra Tindevegen for å ta inn det store landskapet. Vi ønsker gjengen god ferie og god sommer, og rusler den siste biten bort til bergknatten der syklene våre venter. Herfra er det 1300 høydemeter med trilling ned til Fortun, bare avbrutt av en is på Turtagrø. Sykkelbremsene får prøvd seg. Det må til for å spare vonde knær som synes at lange nedoverbakker til fots kan være en pest og en plage. 

Ned fra Turtagrø til Fortun.

Forslag - for bakkeglade sprekinger
Er du på let etter en skikkelig lang motbakke? Her får det et forslag av meg, helt gratis:
Start fra Fortun (30 moh), gå derfra via Fuglesteg og Berdalsvatnet til Soleibotntidane (2083 moh). Tror ikke det er så mange andre lengre, sammenhengene og "greie" motbakker i landet enn den turen...