søndag 15. september 2013

2013 Berner Oberland Ski Tour

Lötschental to Goms (28 April – 4 May 2013)
Tour Team: Ida & Rune Fromreide, Håvard & Tore Hagen, Cecilie Schjerven, Rune Rønvik, Jon & Bjørn Lytskjold

Start: Blatten, Lötschental 
Finish: Reckingen, Goms
Photos from our tour: Click HERE
GPS track of our tour: Click HERE
Berner Oberland 2013


Saturday 27 April 2013 
Travelling from home to Hotel Breithorn/Blatten (1530) 

Jon & Håvard arrive Oslo/OSL from Trondheim with a morning plane, then we leave OSL at 12:20 with SAS for Genève via Copenhagen. SAS charges NOK 250 for a pair of skis. Arriving GVA on schedule, but: Tore’s luggage is missing. Not good for our plan… After a long and slow visit at the Lost Luggage Office we head for the SBB station and buy our tickets to Visp. Before departing at 18:24 we fill up with sandwiches and beer from Migros and the bottle shop at the station. Arriving Visp at 21:00 in pouring rain, were our maxi taxi booked from Zerzugen (www.taxi-zerzuben.ch) is waiting. Around 22:00 we are all well established at Hotel Breithorn in Lötschental. www.hotelbreithorn.ch. Cecilie had already arrived by train from Frankfurt.

Birgitte serving us dinner at Hotel Breithorn, Blatten/Lötschental 

Despite our delayed arrival owner Birgitte Lehner-Hasler and chef Antonio keep what they have promised and serve us a fantastic 4 course meal. Bedtime around 23:30. 

Sunday 28 April 2013 
Hotel Breithorn/Blatten (1530) – Anenhütte (2358) www.anenhuette.ch
4 hours. 830m ascent

Tour Day 1 

Breakfast around 08:00. Grey and drizzle outside. Tore calls Genève Aeroport. No luggage arrived yet. Based on this we change our plan: Tore and Håvard will stay in the valley and wait for the luggage, or buy new stuff… The rest of us will head for Anenhütte in stead of Hollandiahütte. At 10:50 we leave Hotel Breithorn then walk a few hundred metres to find the snow.

Skiing through Fafleralp 

With skins on ours skies and well equipped packs on our back we ski up the snow covered road through winter closed Fafleralp. From here we follow the right side of the river until we reach the bridge at 1977m. Short lunch stop, then it is across the river to follow stakes & marks leading us to Anenhütte. Wardens Petra & Monica give us a warm welcome, we are the only guests today. The Swiss don’t seem to be out skiing if weather is bad. Anenhütte is more like a small hotel, with soft pillow and duvet, and showers. Dinner is served at 18:00. Very, very good. 

Evening at Anenhütte
PS. Tore sends us the SMS we've been hoping for: Luggage arrived at the hotel! 

Monday 29 April 2013 
Anenhütte (2358) - Hollandiahütte (3240) www.hollandiahuette.ch
3 hours. 880m ascent 

Tour Day 2 

Breakfast around 07:00. Low cloud cover and rain, so we decide to relax a few more hours before heading on. Bills are paid (credit card accepted). Tore and Håvard report an early start from Hotel Breithorn and hope to catch up with us on the way to Hollandiahütte. When we leave Anenhütte Petra and Monica follow us on the first hundred meters to show us the best way down to Langgletscher. The weather is still on the wet side as climb the glacier in rather poor visibility.

Skiing up Langgletscher. Hollandiahütte waiting on the hilltop. 

The downloaded GPS track becomes handy through the crevasse zone just above 2700m. Around 3000m elevation the rain changes to snow, a true improvement. A few kilometres behind us we now spot Tore and Håvard following our track.

Jon & Ida: Perfect tour company! 

Close to the pass Lötschenlücke we make a big curve to the left/North to arrive safely at Hollandiahütte at 13:00. Tore & Håvard, plus two Spaniards joining them, arrive just a few minutes later.

Hollandiahütte arrival 

Hollandiahütte quickly becomes our favourite place to stay: Hut warden Corinna Maisano and her good helpers Katarina Karlova and Garma give us the warmest Alp welcome ever! If every Alp cabin had a staff like this it would soon be very, very crouded up there in the hills. Our new friends: We love you!

Garma, Corinna Maisano and Katarina Karlova at Hollandiahütte. Impossible to beat! 

For lunch we order soup and sausage and beer. Then it is time for a long siesta. Dinner is served at 18:00. Not many guests tonight, only the Spanish duo and us. Outside it’s snowing and blowing. Weather forecast is not good at all. Still we have a fabulous evening thanks to the two energetic and super positive ladies running the cabin. 

Tuesday 30 April 2013 
Hollandiahütte (3240) - Konkordiahütte (2850) www.konkordiahuette.ch
2.5 hours in soft snow. 150m ascent

Tour Day 3 

It’s windy and snowy out there, so we have to cancel our plan climbing Äbeni Flue(3962) north of the cabin. Instead we go for a slow breakfast. And an extra bowl of tea. Hollandiahütte is the best place to get stuck. However, at 10:00 we are ready to move on, even to pay our bill (credit card)...

Katarina & Corinna teaching us about the Alps 

Corinna and Katarina join us the first kilometre and point out our next cabin. Then it is time to say goodbye – and start the long and easy ride down the glacier Grosser Aletschfirn, together with the two Spaniards. 

Konkordiaplatz 

We head for the grand glacier junction I have studied on maps since I was a young man: Konkordiaplatz. The big landscape around us is partly covered in the clouds, giving it a real remote feel. It is really magic finally to be here, ski here. From Konkordiaplatz we navigate towards the steel stairs that will take us to Konkordiahütte. Since this will be the toughest climb today we have our lunch break before going high.

Stairway to... Konkordiahütte 

We park the skis carefully below some rocks and start climbing the 450 steel steps up to the “rock shelf” where the hut is sitting. Konkordiahütte is a good place to be for sure, but being still in “Hollandiahütte mood” we find it a bit more impersonal… The hut has a fantastic setting, and a big balcony. Since it is grey and snowy outside we go for a siesta. Great rooms & good beds with duvets. Dinner is served around 18:00.

Enjoying dinner. Konkordiahütte. 

We dig in to tasty soup, polenta with meat and dessert. And give the Swiss wine a serious test. Even make some new friends: Mountain guides Uli Mayer and Reinhard Walk. They give us good advices and ideas for our next days. Time to pay the bill (credit card). Bedtime around 22:00, better get into the true Alp rhythm.

Wednesday 1 May 2013 
Konkordiahütte (2850) – Mönchsjochhütte (3657) www.moenchsjoch.ch
4 hours. 930m ascent 

Tour Day 4 

We get up around 07:00 to another snowy day. Could be far worse though: They serve us a real good breakfast at Konkordiahüttte. 

Clouds and wind playing around Konkordiahütte 

Once more it is a day ment for change of plans. Instead of skiing via the glacier Kranzbergfirn and Louwitor, we go for the safer and more direct route up the glacier with the beautiful name. Ewigschneefäld. Eternal Snow Field. Our Spanish friends are heading for Mönchsjochhütte as well, but will take a different way, skiing up the glacier Jungfraufirn.
The climb down the steel stairs is a bit scary in the wind and snow; we go for it the slow and careful way. Our skis have survived the night just as well as we have. We ski down the moraine area to Konkordiaplatz, put on the skins and start the climb up Ewigschneefäld. No ski tracks to follow today, but we have a 

Skiing up towards glacier Ewigschneefäld 

good GPS track and visibility as we zigzag up the rather steep snow field to the right of the crevassed areas. Reaching the flatter part – elevation 3100m - the



Focused navigators: Håvard, Jon & Ida 

the clouds and snow showers come for us. On the wide glacier it is not easy to keep a steady heading, despite intense use of both GPS and compass. However we get a good hold of it after a while: One of us ski first using the compass, frequently looking back to use the others as guiding marks. Number two keeps a steady eye on the GPS track, then shouting adjustments to the compass man every 3-4 minutes: “A bit more right. A bit more right”. The whiteout is close to

Perfect whiteout on glacier Ewigschneefäld 



perfect. The wind is catching up. We head on, steady slow. Very reasuring to ski tour with a group that has handled similar weather before. Getting closer to the pass Obers Mönchsjoch glimpses of the east face of Trugberg ease the navigation. Then it is suddenly there, right above us to the right: Mönchsjoch- 

Mönchsjochhütte 

hütte. The cabin looks like it’s ready for takeoff in the gale, mounted on steel stilts into the hillside. Walking up the last part on foot, carrying our skis in our hands,  we are near real takeoffs. It is for sure blowing up here today. 

Windy arrival at Mönchsjochhütte. Rune R close to takeoff. 

No Spaniards arriving. They are hopefully safely back at Konkordia.
Mönchsjochhütte is both a mountain hut and a restaurant, situated just a flat 1.5 km walk from the Jungfraujoch train station Sphinxstollen. When we arrive the place is empty. Obviously it has been many days like this during the last weeks: Apart from one brave exception the crew is not welcoming, despite having a nice team like ours visiting. We quickly understand that they need more before cheering up. They need sunny days and plenty of day visitors so they may run their business. The place itself is just fantastic. Excellent rooms & beds. Dining room /restaurant with panorama windows. Dinner is served around 19:00. Then we chat, play card, study maps and read before going to sleep at 22:00.

Cardplayers at Mönchsjochhütte: Cecilie, Jon, Ida, Håvard, Tore & Rune R. 

Thursday 2 May 2013 
Mönchsjochhütte (3657) - Finsteraarhornhütte (3048)
6 hours, including a detour. 1000m ascent

Tour Day 5 

Finally we wake up to sunshine! So good after snowy and grey days. Ready at the breakfast table at 07:00, digging into all the good stuff. Nobody should leave this place half full. The view from our table is really hard to beat, and: The staff is in a far better mood. “Schließlich kommt das schöne Wetter”. 

Big morning at Mönchsjochhütte 

This is how we like it. After paying our bill (credit card) we are ready for skiing at 08:15, well covered with sunscreen. It is dangerously white and shiny today. 

Jon skiing down from Mönchsjoch 

The snowy days have left perfect powder, making our long ride down Ewigschneefäld fantastic. Coming down close to 3100m we decide to try a route that Reinhard suggested; skiing via a pass SW of Grünegghorn. Suddenly we spot two guys heading up the glacier. It is the young Spanish men, telling us that yesterday they turned back to Konkordiahütte due navigation problems and wind. We wish them all the best on their sunny ski tour to Mönchsjochhütte.

Leaving the glacier Ewigschneefäld behind

The climb towards the pass is rather steep, but the snow looks and feels perfect. The good weather makes a it a true pleasure to be out touring. But: Arriving at the pass the oldest of us find the descend (the drop!) on the other side too steep and exposed. “Everyone can veto here”, claims Rune R. So we agree on turning back. Nobody complains loudly, at least not when surfing down the big, open slope we just climbed. On perfect snow. And: I got to see my dream place Konkordiaplatz in dream conditions.

Dream conditions. Jon goes for it 

Climbing the glacier Grüneggfirn. Jon & Håvard 

Skinning up below Konkordiahütte, towards the glacier Grüneggfirn, is an adventure. Jagged, wild, snow covered peaks high look down on us from both sides of the valley. But it is a warm adventure: The May sun has full effect now with all around being so fresh and white. We are steaming! Layer by layer comes off. When reaching the pass Grünhornlücke we are half naked, but still sweating. A nice downhill takes us down to Fieschergletscher. By careful slope picking we manage to "keep the contour line" and slide all the way across the glacier. Like so many Alp cabins there is a serious climb before being safely indoor. We have made a name for such hills: “Der Hüttensteilhang”. Finsteraarhornhütte is nothing but big, beautiful, tasty and friendly: Huge sundeck. 106 good beds. Fantastic rösti with egg and cheese. Cold beer. Vreni & Hans Winterberger-Lohner’s professional and welcoming crew. Definitely a place to stay for several days. We do our best to try it all. Including todays siesta. At 18:00 the three course dinner is served. ”Another bottle of wine, please”. Uli and his group are also guests tonight, making the evening even better. 

Rösti & beer on the Finsteraarhornhütte sundeck 

We order sandwiches for our next lunch and pay our bill (credit card), then it is bedtime around 22:00. It starts to get a habit. 

Friday 3 May 2013 
Finsteraarhornhütte (3048) – Oberaarjochhütte (3258)
5 hours, including a peak attempt. 800m ascent

Tour Day 6 

When we get up at 07:00 low cloudbanks blow in from SW. After a sturdy breakfast we are ready for a new ski day at 08:20. Between the drifting clouds we spot big pieces of blue sky, so we stick to our plan skiing a peak before heading on to the next cabin. We decide that Wyssnollen (3590) would be the most realistic for us. However, reaching the start of the climb – straight south from the hut – the fog and snow showers capture us. We do make a serious attempt skinning up, but at 3180m snow and wind is so intense that we decide to let go. 

The ultimate mountain guide. Cecilie checks out the best advices 

Snowy team below Wyssnollen 

Visibility below zero. 110% whiteout. Thanks US Ministry of Defense for launching GPS. It is of great help as we backtrack slowly down to the main glacier again; Fieschergletscher. Having seen rather big crevassed areas on our planned we rope in 3 people that ski in front. In this way we manage to ski

Travelling safe. Tore (front) and Jon 

downhill across Fieschergletscher in an efficiently. We even avoid the crevasses. More luck than good planning, visibility is still poor. Our most careful navigation is below the smaller peak Rotloch: To the right the glacier is crevassed and bumpy. Above loose boulders wait for making the race of their rocky life. Having crossed this section we take our sandwich break at the foot of Galmigletscher. Now the skins come on and we start our winding climb toward the cabin. Another good exercise for GPS use, following the track downloaded via www.sac.cas.ch and their link to www.gps-tracks.com. Check it out HERE. 

Oberaarjochhütte waiting on the cliff 

Suddenly Oberaarjochhütte appears in the cloudbank, making us all gasp: Why did they put a cabin there!? And how do we actually get up there! Of all Alp cabins I have visited this is the roughest and toughest setting I’ve seen (sorry Cabane de Bertol). The tiny wood cabin looks like it is glued onto the huge vertical cliff. The access up to it is far from obvious, but it has to be somewhere: After all they are built to receive visitors! The trail and ladders leading up to the cabin are found just north of the Oberaarjoch, the pass itself.

Tricky Oberaarjochhütte arrival. Jon 

Being no climber this is a bit over the edge too me, icy and narrow and steep. I’m so happy when I finally may open the door and climb into the small and cozy cabin. Patrizia Kälin – the super friendly and young hut warden – soon is on our list of the very, very best. . We are the only guests tonight. Directly from the wood burning stove Patrizia serves the most delicious stuff: Rösti, cake and a big, big dinner. What have we done to deserve this! We try to pay back a little by shovelling away the snow pack that has buried the view from her kitchen window...

Patrizia serving dinner at Oberaarjochhütte 

Dinner is served when we are ready for it. And of course wine & beer. Patrizia serves a traditional stew for main course, perfect for the atmosphere of this “hanging” hut. A memorable evening. 
Last evening in the mountains. Before going to sleep around 22:00 we pay our bill (cash only). Duvets and rooms hold the classic Swiss standard. 45 beds in total. Toilets and bathroom are brand new. 

Saturday 4 May 2013 
Oberaarjochhütte (3258) – Gluringen (1320)/Goms valley 
6 hours, including Vorderes Galmihorn. 490m ascent 

Tour Day 7 

Waking up is just like a dream! Despite that it is 06:30: Sunshine, sunshine!

Morning panorama from Oberaarjochhütte. Matterhorn in the middle. 

Thick fog is drifting in the lower valley south and east of us, but up here the sky is as blue as it gets. The view is just BIG, and in the far south Matterhorn sends its greetings. Patrizia is up already serving breakfast with fresh bread and other goodies. It’s just to dig into it. Lunch sandwiches are made, the we have to move on before the snow get too soft: The valley we plan to ski down to Reckingen is rather avalanche exposed. Sharp 08:00 we leave the Oberaarjochhütte and the fantastic warden, promising to be back soon. 
The trail and ladders are just as steep as yesterday, but it feels a bit better without the wind and snow. Once more the snow is perfect after the snowy Friday.

Dancing down from Oberaarjoch 

It’s almost like dancing when we ski from Oberaarjoch down to Studergletscher. At the southern foot of Oberaarrothorn we put the skins on and start climbing towards the pass named Bächilicke. The climb is rather easy, but the fog suddenly makes navigation challenging again.

Jon posing as sun and fog play with the us arriving the pass Bächilicke. 

1.5 hours after leaving the hut, safely in the pass, the fog tries up. Having climbed no peaks on our tour we decide to go for Vorderes Galmihorn, leaving most of our gear in the pass. Snow is perfect. Sun is shining. 

Big panorama from Vorderes Galmihorn. Back right: Finsteraarhorn (4274) 

Vorderes Galmihorn (3505) offers a view that is both big and thrilling: To the south and east Switzerland is covered by the waving white fog. To the west we pick out peaks we had hoped and dreamt of climbing: Wyssnollen (3590) and Grosser Wannenhorn (3906), as well as the boss in this region: Finsteraarhorn (4274). This is an area I want to visit again for sure. 
From the top we now have a thrilling descend of 2250m waiting for us. Skiing back down to the pass is pure joy. We all feel like being close to experts.

Jon racing down from Vorderes Galmihorn. 

Cecilie going for the steep drop from the pass Bächilicke 

Then it is a steeper drop to get down to Bächigletscher. We take some deep breaths and go for it. One by one. Slowly and focus. Surviving well the steep part is just to start “ski dancing” again; the glacier is wide with a perfect slope. 

Bächigletscher 

Coming down to 3000m we take our lunch, still being in the sun. Below the fog is waiting for us. Not knowing this glacier we take it very carefully when skiing on into the thick fog. The whiteout is more perfect then ever; the fresh powder snow leaves no details at all. We shift on skiing first, all ending up falling over in the contrast free setting. The balance organ is a limitations! The lower we get the softer the snow. Soon we feel like second class clowns. This is both exhausting and difficult skiing. Below 2500m the valley Bächital is narrow with steep mountain sides, a real avalanche trap.

Carefully down the valley Bächital 

We have our “radars” on and carefully pick out places where we may stop and make our pauses. At contour line 2000 we keep left and find the road leading down to Goms (love that name), the main valley below us. And then – at 1800 m – our ski tour/adventure is over. End of snow cover… 

Finding spring in Goms valley. Jon 

With skies and boots on the packs we walk into the Goms spring: First through the larch forest, then crossing fields and meadows before reaching the road in picturesque Reckingen. This is how we think a Swiss village should look. For the last kilometer to Gluringen we follow the main road, arriving our comfortable Hotel Tenne (www.tenne.ch). Before heading for the rooms and a shower we need beer and food. Hotel Tenne has it all, with service both outside and in the restaurant. 

Hotel Tenne, Gluringen treats guests the very best way 

If you want excellent food and good rooms Hotel Tenne is the place. A perfect spot to end a mountain tour. The hotel is almost ours alone. The night is ours. We stick to it as long as we manage. At 02:00 it is time for bed though.

Sunday 4 May 2013 
Travelling home from Goms/Switzerland 

Time for heading home. Unfortunately... Breakfast at Hotel Tenne at 08:00. Train leaves from the small station below the hotel at 09:30 for Brig (1 hours). Time for bruch in Brig. Cecilie kisses goodbye and catch her train to Frankfurt. We hop on a train around 11:00 bound for Genève. On the way we get the brilliant idea to jump of in Lausanne to have an early dinner there. Bingo. 

Cecilie documenting Goms attractions

Misplaced skiers in Lausanne: Jon, Bjørn, Rune R, Ida, Rune F, Håvard, Tore (Cecilie had unfortunately left for Frankfurt) 

Full summer in Lausanne. We don’t really fit in with our skis and packs, but find excellent pizza at Restaurant le Boccalino, close to the lake side. Then it is back on the train again to move on to Genève Airport. 
18:40 it is takeoff with airliner Norwegian, directly to Oslo (2.5 hours). 

THANKS FOR A FANTASTIC TRIP!

Once more we went for it - and made it! Despite a lot of snowy days and change of plans: We kept both spirit and positivity. Wind or fog. Thanks to all the good people up in the hills that received us so well. We'll be back soon!

søndag 1. september 2013

2013 Haute Route - Verbier - Zermatt - Saas Fee

6.-14. april 2013
Turgjengen: Ingrid Magnussen, Tom Christian Berg, Laila Høivik, Øystein Myhre, Terese Baadsvik, Cecilie Schjerven, Bjørn Lytskjold

Rute
Verbier – Mont Fort – Prafleuri – Dix – Vignettes – Schönbiel – Zermatt. Breithorn. Stochorn – Britannia – Saas-Fee

Bildeserie fra turen finner du HER
GPS-spor
av turen finner du HER

Bjørn, Cecilie, Øystein, Laila, Ingrid, Terese (foran), Tom Christian.               Foto: Terese Baadsvik

Lørdag 6. april 
Vekkerklokken ringer midt i natten. På tide å komme meg opp, gjøre meg klar for et nytt alpeeventyr! Kl 04:45 svinger Ingrid & Tom Christian opp foran gatedøren, så bærer det av sted til OSL. 

Knirkefri innsjekk og bagasjehåndtering. Lufthansa tar ikke noe ekstra for skiutstyr. Terningkast 6. Av sted 07:30 via München til Genève hvor vi lander ca 12:30. Utenfor venter forhåndsbestilt transport med www.Alpybus.com og vennlige sjåfør Ben. Kjøreturen til Verbier tar 2,5 time, hvor Cecilie møter oss ved taubanesentralen. Siste taubane går kl 16:45. Vi har god margin, opp med banen 15:45, til Les Ruinettes (2190). Cecilie har kjøpt billetter til alle (CHF 18 per pers). Oppe på toppstasjonen siger tåken nedpå. GPSen er til god hjelp oppover stille skiløyper til Cabane du Mont Fort (2457). Her har de alle rettigheter, inkludert dusj!

Middag på Cabane du Mont Fort

Middag kl 19:00 servert av Estelle og Christian. Kjempegodt og veldig hyggelig. Nesten ingen andre i hytten. Jeg bestiller nistepakke til neste dag og betaler fellesregning med kort. Tett, tett tåke ute. Til sengs kl 22:00.

Søndag 7. april

Cabane du Mont Fort (2457) – Rosablanche (3336) - Cabane de Plafleuri (2657)
7 timer. 1075m opp, 900m ned.

Frokost 06:30. Av sted fra Cabane du Mont Fort (2457) i grauttjukk tåke kl 07:30 oppover slalåmløypen. Heldigvis er solen intens, så tåken tørker bort et stykke oppe i bakkene mot skaret Col de la Chaux (2940). Vi svinger ut av den preparerte løypen og siger kommer for første gang inn i det ordentlige Haute Route-sporet. Kl 09:20 knekker vi over Chaux-skaret, i gnistrende sol. Mye folk ute og går søndagsskitur i dag. Flott utsikt sørover hvor sporet vi skal følge slynger seg videre. Vi røsker av fellene, knipser noen bilder og setter utfor ned høyre siden av dalen under oss til vi er litt forbi Lac du Petit Mont Fort (ca 2750). Tar oss en matbit før vi legger på fellene og går videre opp ca 400m til Col de Momin (3000). Der tar vi lunsjpause på steinene, før vi fortsetter opp breen Grand Désert . Vi legger sporet bortom skaret Col de Cleuson (3018). Herfra er det panoramautsyn i særklasse mot fjellheimen rundt stortoppen Grand Combin (4313).

Legg sporet bortom Col de Cleuson og få ta inn utsikten mot Grand Combin (4313).

Fra det vide skaret mellom breene Grand Désert og Glacier de Prafleuri følger ryggen som går opp mot Rosablanche fra øst. Mye folk her også under søndagssolen. Siste biten er så bratt at vi går til fots. På toppen av Rosablanche (3336) kl 13:15. Hele verden for våre føtter. Så er det ned til skiene igjen og knakende flott skikjøring ned Glacier de Prafleuri til hytten Cabane de Prafleuri (2657). Det er varmt som det holder nå. Plagg for plagg går i sekken. Vinterblek hud får det første møtet med 2013-solstråler. Turgubbene som sitter på Prafleuri-terrassen er på ingen måte forberedt når turjentene våre siger inn på tunet iført sports-bh og skallbukser med åpen glidelås og Brynje-nettingstrømpebukser under. Alt av prat går i stå.
Klokken er blitt 14:30. Snart har vi noe kaldt i glassene. Så er det  klart for rösti-lunsjen vi bestiller av hyttesjef Babeth Dayer, like hyggelig i dag som i 2000! Hytten full av flotte folk som vi skal komme til å møte flere ganger underveis: Den norsk-finske gruppen Kjersti-Kaisa-Kjetil-Sveinung. Hollenderne m/ guide Manu (www.mountainfreedom.ch). Jörn med kanadierne. Jessie, som jeg traff sammen med Bruno i 2005. Den franske guiden Stéphane Viron, og den finske gruppen med guiden Pette. Tid for en liten siesta før middag kl 18:30. Bestiller matpakke til neste dag. Cecilie betaler for opphold/måltid (kun cash). Til sengs 22:00.
(
Mandag 8. april

Cabane de Prafleuri (2657) - Cabane des Dix (2928)
5-6 timer. 700m opp, 450m ned.
Frokost kl 06:00. Litt smågrått ute. Av sted fra hytten kl 07:30, opp ca 150m til skaret Col des Roux (2804), ca 30min. Av med fellene, så ned mot det nedtappede vannkraftmagasinet Lac des Dix. Lang og ganske skranglete skikjøring til sørenden av vannet, hvor vi tar lunsjstopp kl 09:40. Dette kommer aldri til å bli min drømmestrekning.

Col des Roux

På med fellene for å gi oss i kast med den lange oppstigningen mot til Cabane des Dix. Ingrid, Terese og jeg tar en ekstra sving bort mot Pas de Chèvres for å rekognosere stålstigepassasjen der. Så videre mot hytten. Vi smetter på skarejernene opp siste ”Hüttensteilhang”, ganske hardt føre opp den bratte bakken. Vel fremme på Cabane des Dix (2928) kl 13:30 – etter 6 timer på tur. Alle våre nye Alpe-venner er på plass: Kaisa/Kjersti & Co, Stéphane, Pette, Jessie, Jörn & the Canadians. Og så bulderbasshytteverten Pierre-Antoine… 

Ingrid, Stephane & Terese

Vi får kranglet oss til en rösti, og servert våre Alpevenner akevitt, reinsdyrpølse & knekkebrød. Middag 18:30, myndig servert av verten. Bestiller nistemat til neste dag, men får kraftig kjeft fordi vi gjør det etter kl 18:00. Hytteverten lever opp til en beskrivelse Laila finner på nettet: ”Some guardians, like Babeth at the Prafleuri, are utterly charming, while others, like Pierre-Antoine at the Dix, run their huts like battleship commanders, barking at visitors…” Kanskje like greit at det er hans siste sesong.
Laila betaler for opphold/måltid, med kort. Værmeldingen for morgendagen er ikke bare lys: Storm eller kuling. Mange diskusjoner og samtaler før vi køyer kl 22:00.

Tirsdag 9. april
Cabane des Dix (2928) - Cabane des Vignettes (3160), via Pas de Chèvres
6,5 - 7 timer. Ca 950m opp
Frokost kl 06:30. Flott morgen, men værvarselet lover masse, masse vind. Og litt snø. Klare til avmarsj kl 07:40. Nå ser vi at det blåser kraftig på Pigne d’Arolla, så vi bestemmer oss for den alternative, lavere ruten via Pas de Chèvres. Starter uten feller ned og over breen Glacier de Cheilon, helt bort til stålstigen opp til Pas de Chèvres.

Pas de Chèvres

Med skiene på sekken opp til foten av passet. Stilig passasje. Laila sikrer med tau opp stigen til Pas de Chèvres (2855). Så får vi oss en nydelig skikjøring ned mot Arolla, til ca høyde 2469(!), tross litt flatt lys. Nå skal vi i sørlig retning opp til Cabane des Vignettes. Plunder litt opp og ned de store moreneryggene før vi tar fatt på selve oppstigningen på Glacier de Pièce mot Vignettes. Inne på breen setter det inn med tett snøvær og vind. Sikten går kjapt til nesten null. Et par i gjengen sliter skikkelig med høyden i dag, så vi holde sakte fart. De siste par timene opp til hytten er det iherdig GPS-navigering. Veldig godt når hytten endelig stiger ut av snøværet. Fremme kl 14:20. Medbrakt ankomstdram smaker tipptopp i dag.

Laila i snøværet

Alle alpevennene våre er på plass på Vignettes. Jörn og kanadierne er de eneste som har gått over Pigne d’Arolla. Konklusjonen deres: Ikke trivelig i rokk & fokk. Vi spanderer på oss både øl & siesta. Så ned til en prat med Stéphane. Middag kl 18:30. Suppe, spagetti & kjøttdeig, dessert. Herlig og mye! Før natten siger på klarner det der ute. Bestiller nistemat til morgendagen før vi legger oss. Ingrid betaler for opphold/måltid med VISA-kort.

Onsdag 10. april
Cabane des Vignettes (3160) – Schönbielhütte (2694)
8-9 timer. Ca 1200m opp

Frokost kl 05:30, ganske trøtte i trynet. Planen var å gå til Betol-hytten, men pga all nysnøen har vi valgt å gå til Scönbielhütte via Col du Mont Brulé. Stéphane ringte til Bertol for oss i går og avbestilte. Ut og av sted kl 06:45. Stille og fint ute, og et utrolig føre. Vi tar ski og feller på med en gang, men kunne like gjerne gått første ryggen til fots, fellene må likevel av igjen etter bare 5-10 minutter.

Av sted fra Cabane des Vignettes

Tar noen bilder av utrolige Cabane des Vignettes der den kneiser på stupkanten. En vanvittig tomt de har valg seg.Så får vi oss et flott nedrenn mot Col de Charmotane, selv den bratte kneiken 500m sør for hytten går som en lek. Nede på breen, i Col de Charmotane (3024), er det på med fellene. Pent og rolig siger vi sørover og oppover mot breskaret Col de l’Evêque. Er oppe i skaret (3392) kl 09:15. Vanvittig flott panorama østover mot en storslått miks av fjell og breer. 

Haut Glacier d’Arolla

Selv om vi nå er seget inn i Italia er det vindfullt og småkaldt, så vi er kjappe til å få av fellene. Nedover breen Haut Glacier d’Arolla er det så mye snø at vi må stake. Sprekkeområdet rundt 3200m koten er nesten helt nedsnødd, det har vært en snørik vinter. Det er bare å suse av sted. Vips er vi tilbake i Sveits igjen der vi danser(?) ned breen. På ca 2900m er det slutt på utforkjøringen, her er det på med feller og en liten matbit. Videre oppover mot Col du Mont Brulé ligger et nydelig spor i dypsnøen som vi kan følge. Opp mot selve passet ser vi 35-40 personer som sakte sikksakker seg oppover. Selv er vi ved foten av den bratte bakken opp mot skaret kl 11:15. Vi fester skiene på sekker, så er det i gode fotspor opp, opp og opp til skaret. I det klokken bikker tolv er vi oppe, og lar det store alpelandskapet sige helt inn i oss. Stortoppen i landskapet er naboen til Matterhorn: Dent d’Hérens (4171). Godt at det er billig film nå i vår digitale tidsalder. Her er det mye som skal festes på minnekortet. Fra Col du Mont Brulé (3213) er av med fellene og på nytt nedover og inn i Italia.

Col du Mont Brulé

Den vakre breen med det stilige navnet Haute Glacier Tsa de Tsan tar vel i mot oss. Et flott sted for en matpause. Det er en seig oppstigning som venter oss nå, opp til skaret Col de Valpelline (3554). Lang og seig. Fortsatt plages noen av høyden, men kl 15:00 er alle vel oppe i passet. Belønningen her oppe er overveldende: Sol, blå himmel, vindstille – og så selve storskulpturen Matterhorn (4478) rett i mot. Jeg benytter meg av mobildekningen og bestiller senger til oss på Schönbielhütte. Fra Col de Valpelline er det ca 1100 høydemeter nedover dramatiske Stockjigletscher, tilbake til Sveits igjen! Nydelige forhold i dag, noe vi sette ekstra pris på her: Rutevalg ned breen er utfordrende, med mange og store sprekker rundt 3500 moh inkludert en smal passasje ved høyde 3480m. Lenger nede, rundt kote 3100m er det fare for isras fra det store, overhengende brefallet vi må holde et øye med. I dag går alt som en lek, bortsett fra at småsure lår. Fordi vi skal til Schönbielhütte drar vi ut av hovedtraseen ved 2700m kurven, og følger foten sørøst for fjellknatten Stockji til vi er på ca 2500m. Så er det på med fellene å krongle seg opp ”Hüttensteilhang” rett vest for hytten. Den bratte morenen, full av kampestein som venter på å få seg en trilletur, er aldri morsom. Ikke i dag heller. Selv om ettermiddagssnøen er våt er skarejernene gode å bruke; flere steder er det isharde lag vi kanter oss ned i.


Ned Stockjigletscher - med Matterhorn som tilskuer

Det har blitt en lang, lang dag. Klokken er 17:45 når vi siger inn på hytteterrassen. Vi har vært underveis i 11 timer. Utrolig hvor godt ølet smaker! Den ferske hyttevertinne Barbara Langen er vennligheten selv, og hytten er knapt nok halvfull. Klokken 18:30 er det middag. God mat og god drikke. Schönbielhütte er alltid god å være på! Terese betaler for mat & seng. Her tar de kun kontanter. Trøtte og gode til sengs kl 22.


Torsdag 11. april 
Schönbielhütte (2694) – Zermatt/Hotel Bahnhof (1600)
2 timer. 0 m opp
I dag skal vi ha en lett, lett dag: Vi skal bare ned til Zermatt! Frokosten serveres kl 07:00, så er det en ekstra prat med den hyggelig kvartett fra USA vi også har snakket litt med tidligere på turen: Mamma Pam, sønn Chris, datter Cori + hennes kjæreste James.

Schönbielhütte & Matterhorn

Vi somler og koser oss på Schönbiel-terrassen, men skal tross alt videre. Kl 08:45 setter vi tuppene mot dalen. Vi følger sommerstien nedover toppen av morenen, det går så det suser. Etter en eksotisk fotoøkt på morenen fortsetter vi ned til lerkeskogen og veien som kommer opp fra Zermatt. 

Fotoøkt på morenen nedenfor Schönbielhütte.

På råtten snø gjennom skogen før vi tar skiene på nakken og går veien opp til Restaurant Stafelalp (2200). Selv om klokken bare er 09:45 er vi våken for både mat og drikke. Stedet åpner ikke før klokken ti, men vi får både bord og meny ute på terrassen. Etter kun kort tid er bordet dekket med lekre lokale rette. Og øl. Glade og mette rusler vi bort til slalåmløypen rett bak huset, så er det nedover i preparert løype helt til Zermatt-byen. Av med ski og av sted på asfalt kl 11:45. Vi dropper å ta den gratis skibussen i det fine været. Rusler sakte og fornøyde gjennom den vakre, trivelige, turistmagneten Zermatt fra sør til nord, til kjære Hotel Bahnhof (www.hotelbahnhof.com) og rom som venter. Veldig godt å lufte tær og kropp på solvarm terrasse. Cecilie er kjapt av gårde og kjøper boblevin på Migros. Etter hvert blir det en dusj også, en liten siesta, litt handling og lunsj på by’n. Livet er veldig levelig.

Kveldens høydepunkt er middag på Restaurant Rua Thai sammen med Ilja, ex-hyttevert på Schönbiel. Veldig hyggelig. Veldig godt. Fordi vi har gjort om litt på turtraseen videre får vi Ilja til å bestille rom til oss neste natt på Zermatt Youth Hostel der hun jobber. Så er det hjem og til sengs på Hotel Bahnhof rundt midnatt.

Fredag 12. april
Klein Matterhorn taubanestasjon (3817) – Breithorn (4162)
2 timer og 360 m opp
Opp klokken 07:00 for å lage oss frokost på det flotte kjøkkenet på Hotel Bahnhof. Klokken ni er vi klare til å ta den gratis skibussen opp til taubanestasjonen sør i byen og så taubanen til Klein Matterhorn. Ikke gratis med fjellskyss: CHF 63 per hode. Klokken er ca 10:30 når vi er på Klein Matterhorn-toppstasjonen (3817). Noen av oss tar en liten runde opp i utsiktstårnet på Klein Matterhorn (3883), så legger vi i vei ut i solen, mot Breithorn. Klokken er 11:00. Vi får følge av Kaisa, Kjersti, Kjetil og Sveinung. Føret er ganske hardt oppover mot toppen, så skarejernene kommer raskt på.

Breithorn (4162)

Nær toppen drar det seg til med en skikkelig sur vind, og i det vi nærmer oss toppen legger skyene seg nedpå og tar knekken på det store utsynet mot Monte Rosa. Er på toppen 12:20. Vi blir ikke lenge på Breithorn, til det er det for kaldt og vindfullt. Vi tar det veldig forsiktig ned igjen. Sikten er dårlig føret ganske skranglete. Gjennom tåkeheimen bort til skiløypene som går ned fra Klein Matterhorn. Pasta-lunsjen tar vi på gode gamle Rifugio del Teodulo (3317), www.rifugioteodulo.it. Overnattingsdelen av hytten har fått en skikkelig oppussing. Vi får en grundig omvisning av den nye, energiske hyttesjefen Andrea Perron. Så er det på med skiene og ned til Zermatt.

Vel nede på Hotel Bahnhof pakker vi sakene våre, så er det el-taxi til vårt nye overnattingssted: Zermatt Youth Hostel. Tid for en siesta før det er lasagnemiddag kl 19:00. Etterpå er det barrunde sammen med de norsk-finske vennene våre, og kroaten Sbro som vi ’forbarmer’ oss over. Først noen øl på Hexen Bar. Etterpå må Cecilie og jeg innom Grampies å oppleve Marco the Piano Man igjen for at Zermatt-oppholdet skal være komplett.


Lørdag 13. april
Stockhorn taubanestasjon (3405) – Britanniahütte (3030) 
7 timer. 900m oppstigning
Opp til frokost på Zermatt Youth Hostel kl 07:00, klare for en ny turdag. Knallflott vær ute. Stor takk til Ilja. Kl 08:45 er vi ved Sunnegga-”fløybanen”. CHF 50 koster det for de mange banene vi må ta for å komme opp til Stockhorn taubanestasjon. Ikke bare lett å lese løype- og taubanekart. Det gjelder å finne både riktig heis og riktig transportløype. Endelig, 10:15 er vi på tur på egne bein og ski østover ryggen mot selve Stockhorn.

Utsyn fra Stockhorn toppstasjon.

Nydelig føre og drømmevær, med storslagen utsikt mot Monte Rosa og hele massivet Liskamm–Breithorn–Matterhorn. Kremføre ned brebakkene fra Stockhornpass til Findelgletscher. Forut venter dagens hovedkneik: De dryge bakkene opp til Adlerpass/Ørnepasset. Nysnø og varme gjør at vi plundrer mer enn normalt opp den første, bratte kneiken til Adlergletscher. Løsningen blir å gå med stegjern og skiene på sekken, og å holde et våkent blikk mot lien over oss. Her går det ofte større skred. Trygt forbi det bratte partiet tar vi oss en god lunsj i solsteken. Og gjør oss klare for Adlerpasset. Breen opp til passe er like seig som alltid, men føret er perfekt her oppe. Noen velger å gå med stegjern opp siste kneiken, andre går på ski hele veien.

Cecilie + Alpene = Sant

Jubel og glede og en liten godbit oppe i Adlerpass (3789). Strahlhorn får ligge i fred for oss i år. Nå vil vi til Britanniahytten. Herlig føre nedover Allalingletscher, nesten hele veien. Krabber oss opp siste Hüttensteilhang i fin stil – inn på terrassen til Britanniahütte (3030) kl 17:15. Ikke uventet får vi en herlig og varm mottakelse av det fantastiske Frauen Power Teamet, med Marianne i spissen. Nesten som å komme hjem. Felicia blir vår nye venn blant vertskapet. Hun vil gjerne både lære norsk og snakke norsk. Stappfull hytte, det er både helg og knallvær. Middagen serveres kl 18:30. Vi langer innpå, og unner oss godt med både vin og grappa. Dette er siste kveld med gjengen. Glade og stuptrøtte til sengs kl 22:00.

Søndag 14. april
Britanniahütte (3030) – Saas Fee (1800)
1 time. 25m oppstigning. 1200m ned.
Opp 06:30 til frokost. Før vi setter snuten ned mot dalen er det fotoseanse med gjengen både inne og ute. Marianne og Felicia farvel! Kl 07:45 sklir vi ut av tunet bort til slalåmløypene som fører ned til Saas Fee. Nydelig vær.

Turgjengen poserer ved Britanniahütte

Vemodig å forlate den flotte fjellheimen og de hyggelige damene på Britanniahütte som har sin siste vintersesong i år. Neste år er det nye koster som skal ta over driften forteller Marianne oss. Det er rett og slett et tap for menneskeheten… 

Slalåmløypene ned til dalen er nypreparerte, folketomme (heisene har ikke startet for dagen ennå), men isharde. Vi rister og humper og skrangler oss nedover, helt til det er stopp ved fotballanlegget sør i Saas Fee. En fantastisk skitur i mektig Alpetur er plutselig over…

Rusler rolig gjennom en søndagssøvnig Saas Fee, akkompagnert av byens kirkeklokker, bort til den store busstasjonen nord i byen. Kjøper billetter helt frem til Genève flyplass på billettkontoret, og begynner så på den lange reisen hjemover. Presis kl 10:02 triller vi av sted med postbussen, bort fra den flotte hvite eventyrverdenen...

TAKK FOR EN FANTASISK TUR
Takk til det flotte turfølget. Takk til alle underveis som tok så vel imot oss.