2022 Haute Route Purist - uten Bjørn

Turgjengen: Cecilie Schjerven, Øyvind Tufto, Tore M. Hagen, Rune Rønvik, Bjørn Lytskjold

Tidspunkt: 24. april-1. mai 2022

Bilder/photos fra turen finner du HER 

GPS-sporet for Haute Route Purist kan du laste ned HER

Drømmemorgen på Vignettes-hytten, 1. mai 2022. Foto: Tore Hagen

Haute Route Purist – eller Grand-Luy-varianten som den også kalles – er skiruten som går hele veien fra Chamonix til Zermatt, uten avbrudd av buss/taxi i dalføret mellom Champex og Verbier/Bourg-Saint-Pierre. Ruten er 2-3 dager lengre enn de mest brukte HåttRutt-variantene og har flere bratte og skredutsatte strekninger. Den storslåtte ruten er relativt lite brukt fordi den er mer sårbar for dårlig vær og snø. Etappen på dag 3, fra Cabane du Trient til La Fouly i Val Ferret, går gjennom det bratte skaret Col de la Grand-Luy. Ovenfor Cabane de Valsorey på dag 6 går den opp den bratte kneiken til Plateau du Couloir.

Ruten har jeg prøvd meg på to ganger før:

- I 2016 kom vi oss til Vignettes-hytten før dårlig vær stoppen oss. Les om turen.

- I 2010 snødde mesteparten av turen ned. Les om turen. 

I år gikk det enda verre med turen jeg hadde planlagt og gledet meg stort til, for min del. Jeg måtte bli hjemme med en røket hamstring-sene. Men: Resten av turgjengen, Cecilie, Tore, Øyvind og Rune, la i vei. Tross ruskevær underveis og en svært snøfattig vinter med mye sprekker på breene og null snø i dalene ble det Haute Route Purist-tur for den gode kvartetten. Nedenfor kan du lese turbeskrivelsen dag for dag, som jeg har skrevet i 'vi-form'. Uten å ha vært med på turen...

TURPLAN – DAG FOR DAG

Reisedag - fredag 22. april

Reisedag for Cecilie, med tog fra Frankfurt via Martigny til Montroc, et lite sted rett nord for Argentière. Hun ankommer en del timer etter ruteplanen. Også i Tyskland kan tog være forsinket.

Reisedag - lørdag 23. april

Regnvær i dalen. Cecilie tar taubanen opp til snøen. Hovedtaubanen til Lognan er stengt pga oppgradering. Taubanen Plan Joran går. Fra toppstasjonen (1920) går hun en skitur i snøværet, opp slalåmtraséen til Bochard (2765). Akklimatisering, sjekk av utstyr og dagsform. Ned til trivelige Refuge de Lognan (2032). Tid for lunsj.

Tore, Øyvind, Rune kommer med fly til Genève-flyplassen klokken 14:10. Derfra med forhåndsbestilt privat shuttle (Mountain drop-offs, 225€) til Montroc. Kjøretid 1:30, ankomst ca 16:30. I Montroc har vi bestilt plass på Gîte Chamonix Le Moulin, som ligger nær både togstoppet Montroc-le-Planet og bussholdeplassen Le Moulin. Halvpensjon 46€ per pers. Et godt sted å bo.

Gîte Chamonix Le Moulin, Montroc. Foto: Øyvind Tufto

Dag 1 - søndag 24. april

Lognan (1970) – Col du Passon (3028) – Refuge Albert 1er (2702)

↑1100 ↓340 – 7 km

Webkamera på Albert 1er: https://on.windy.com/6c0ku

Opp til skaret Col du Passon. Foto: Tore Hagen

Med gratisbuss fra Le Moulin kl 0900 til taubanestasjonen i Argentière. Til fjells med taubane Plan Joran. Lite folk i dag: Været er grått og 'kremheisen' opp til Grands Montets er stengt pga reparasjon. På ski uten feller bort til Lognan taubanestasjon (1970). Her er det på med fellene. Klokken er ca 10:30. Ruten følger slalåmtraséen opp til ca 2200. Her forlater vi traséen og kjører mot SØ ned på Glacier d’Argentière. Vi binder oss inn i tau, det er lite snø på breen og lyset er flatt, før vi følger breen 500m oppover nær morenefoten. Ruten legges i en slak venstresving over breen mot kote 2400, under den bratte morenen på høyre/NØ side av breen. På ski opp den korte, bratte morenen, så videre opp lien og dalsøkket mot foten av snørennen som fører opp til skaret Col du Passon. Med stegjern og isøks 200 høydemeter opp den bratte (45° mot toppen), trange snørennen til skaret Col du Passon (3028). Været letner litt oppe i skaret. 2 km borte, på andre siden av Glacier du Tour, ligger Refuge Albert 1er. Fra passet går en halvbratt snøbakke ned til Glacier du Tour. Sporet legges litt mot NV, og så i en stor høyresving for å styre klar av det bratte området. Breen krysses uten tau. Fremme ved hytten Refuge Albert 1er (2702) ca 1700. Kun tre-fire grupper på hytten. Refuge Albert 1er er fin og litt annerledes hytte. Den er pusset opp ganske nylig, og har 140 senger. Betaling: Kun kontanter.

Alternative ruter til Albert-hytten, se dette Swisstopo-kartet:

1. Skiruten fra Le Tour (blå). Pluss: Normal-skiruten opp til hytten. Minus: Ingen sti å følge hvis det er lite snø. Ukjent rute for oss.

2. Sti- og skivariant fra Montroc (oransje + blå strek). Pluss: Vei/sti fra Gîte Le Moulin opp til snøgrensen. Relativt få bratte parti. Minus: Stien kan være delvis nedsnødd/isete på vei opp til snøgrensen. Ukjent rute for oss.

3. Sommerruten fra Le Tour (grønn). Normal-sommersti kan trolig brukes hvis vinteren har vært snøfattig. Pluss: God sti, hvis terrenget er tørt/snøfritt. Minus: Stien går i bratt terreng. Kan ikke brukes hvis stien er nedsnødd/isete. Ukjent rute for oss.

Dag 2 - mandag 25. april

Refuge Albert 1er (2702) – Cabane du Trient (3170) 

↑ 700 ↓220 – 6 km

Webkamera på Trient: https://on.windy.com/6c0l9

Bratt opp til Col du Tour. Foto: Tore Hagen

Våkner til lett snøvær. Drøyer avgangen, håpet er at været skal lette litt. Av sted ca kl 0930. I stedet for å gå 'normalsporet' gjennom skaret Col Superieur du Tour (3287) velges ruten gjennom Col du Tour (3281), der er det tråkket spor i dag. Viktig å styre klar de store vindgroper ved foten av fjellet, de er stupbratte og dype. Med skiene på sekken, stegjern og øks opp bakken til skaret, som er bratt, og luftig siste stykket. Godt at det er lagt ut et fast tau øverst i skaret. Vel gjennom Col du Tour settes kursen mot øst. Rett nord for Fenêtre de Saleinaz er det tid for pause og litt mat. Så fortsetter vi nedover breen Plateau du Trient, med kurs mot dagens mål: Hytten Cabane du Trient. Fellene må på igjen i breskaret Col d'Orny (3083) før den siste kneiken opp til hytten. Fremme ca kl 1500. Hyggelig vertskap, god mat (spesialrett kan forhåndsbestilles). På serveringsbenken troner gigantiske kaker. Cabane du Trient (3170), med 128 senger, er et svært godt sted å være. Når solen skinner er den store terrassen et bra sted å slukke tørsten. I kveld holder vi oss inne. På hytten er det kun en gruppe til. Det er tydeligvis ikke mange som vil til fjells i snøværet.
Betaling med kort.

Dag 3 - tirsdag 26. april

Cabane du Trient (3170) – La Fouly (1600), Auberge des Glaciers

↑ 850 ↓2400 – 12 km

Webkamera La Fouly: https://on.windy.com/6et5n

I tau opp breen Glacier de Saleinaz, mot skaret Col de la Grand-Luy.
Foto: Øyvind Tufto

Våkner til snøvær i dag også. Ut hyttedøren på Trient kl 0730 til denne lange, varierte og krevende dagen. Været er langt fra perfekt, men bra nok til å prøve å gjennomføre etappen. Fra breen nedenfor hytten legges sporet mot sør, mot knausen Roc des Plines (3293). Rett nord for knausen går vi ned i vindgropen ved fjellfoten og følger denne rundt vestsiden av knausen ut til skaret (ca 3260) vi skal gjennom. Null sikt i skaret. Det snør. Ned fra skaret et det bratt og ganske eksponert. Lyset er flatt. Vanskelig å avgjøre hvor bratt det er. Vi velger å gå ned kneiken til fots. Ruten videre nedover passerer ubetjente SAC Bivouac de l’Envers des Dorées (2983), så ned og over oppsprukne Glacier de Saleinaz (ca høyde 2770). Kjempebratt ned morenen. Viktig å treffe rett sted.
Ned på breen er det på med tauet. Sporet legges over Saleinaz-breen, så opp brefallet/sidebreen (store sprekker) til rennen som fører opp til skaret Col de la Grand-Luy. Den store bregleppen ved foten av rennen er pakket med snø og vurderes som trygg. Nå er det på med stegjern og frem med øksen opp bratte rennen til skaret, som er 45-50˚ øverst. Etter den snøfattige vinteren er det is, så bart fjell den øverste biten. Og luftig. Tauet hentes frem. Her er det godt med ekstra sikring. Klokken er ca 1600 når vi er i Col de la Grand-Luy (3419). På en solfull dag kunne dette ha vært lovlig seint: Fjellsiden ned mot La Fouly er sørvendte og skredutsatt. I dag har knapt nok solen vist seg. Skredfaren er minimal.

I 2016 var det helt kurant å gå til fots fra Grand-Luy-skaret ned til breen Glacier de l’A Neuve. Nå er det lite snø og bare fjellknauser. Tauet er godt å ha, her også. Ned Glacier de l’A Neuve går ruten først i en bue mot øst, for så å svinge sørover ned mot dalen under oss. Riktig sporvalg er riktig: Sør for sporet er det stupbratt. Tross lite snø er det mulig å stå på ski ned mot ca 1900 meter. Herfra er det til fots langs sommerstien med skiene på sekken ned til La Fouly (1600) i dalføret Val Ferret. Her har snøen for lengst gått. I La Fouly bor vi som før på Auberge des Glaciers (betaling med kort). God mat & hyggelig vertskap. Og et ganske mørt turfølge som har holdt på i 12 timer! 
Andre steder å bo i La Fouly: Gîte de la Fouly og Hotel Edelweiss.

Dag 4 - onsdag 27. april

La Fouly (1600) – Gîte du Plan du Jeu (2081)

Rutebussen via Orsières 

Null snø i Val Ferret gjør at planlagt rute utgår via Grand-Saint-Bernard-klosteret: ↑1350 ↓870 – 16 km.

Webkamera ved bilveien ved Bourg-Saint-Bernard:

1) Opp fjellet nær Plan du Jeu: https://on.windy.com/6c0v2

2) Dalen mot Gd-St-Bernard-klosteret: https://on.windy.com/6c0vf

Gjengen, og 'Bjørn i tre', samlet ved Gîte du Plan du Jeu. Foto: Vincent

Sol fra blå himmel, men noe viktig mangler: Snø. Løsninger blir buss (https://www.postauto.ch) fra La Fouly via Orsières til Bourg Saint-Bernard. Pris: 20 CHF per pers. PS: Buss gikk egentlig lengre enn til Bourg Saint-Pierre. Heldigvis var sjåføren var av den rette sorten og kjørte oss de 5 km ekstra til Bourg Saint-Bernard. Denne gangen får ikke munker og nonner på Grand-Saint-Bernard-klosteret besøk. I år har vi bestilt plass på Gîte du Plan du Jeu. Den vesle, privateide hytten ligger 150 høydemeter opp og øst for Bourg Saint-Bernard. Det er knapt med snø i dalen, så vi går til fots med skiene på sekken fra busstoppet opp til hytten. Mens krokusen står i full blomst. Sjefen på Gîte du Plan du Jeu (2081), Vincent, kan kunsten å lage mat. Og setter stor pris på å få besøk, og har store planer for stedet. Ingen andre gjester denne dagen. Betaling: Kun kontanter.

Dag 5 - torsdag 28. april

Gîte du Plan du Jeu (2081) – Cabane de Valsorey (3034)

↑1550 ↓550 – 8 km

Cecilie på vei til Cabane de Valsorey, på magert snødekke. Foto: Øyvind Tufto 

Sol fra skyfri himmel. Av sted fra Plan du Jeu ca 0800. Lite snø gjør at dagens rute følger sommerstien mot NNØ, rundt nordsiden av toppen Mont de Pro, så mot øst og opp ryggen rett nord for Montorge (2881). Bratt opp til ryggen, så stegjernene må på. Fra ryggen er det ned ca 550 høydemeter med skikjøring, til sporet vårt møter 'Valsorey-normalsporet' som kommer opp fra Bourg-Saint-Pierre. Fordi det er svært lite snø går skisporet opp til hytten nær sommerstien. Når det er mye snø i fjellet er dette sporvalget skredutsatt. Normal vinterrute går vanligvis opp lien SØ for hytte-knatten. Nå er skredfaren lik null. Oppstigning på 650 høydemeter er - som så ofte - varm og seig. Trivelige Cabane de Valsorey (3034), der Isabelle stadig vekk holder koken, troner på knatten sin høyt hevet over hverdagen nede i dalen. Dassen kan godt oppgraderes. Ganske godt belegg på hytten i kveld. Betaling på Valsorey: Kun kontanter.

Dag 6 - fredag 29. april

Cabane de Valsorey (3034) – Cabane de Chanrion (2462) 

↑ 950 ↓1500 – 13 km

Opp til Plateau du Couloir.
På knatten bak: Nødbivuakken Musso.
Foto: Tore Hagen

Sol og blå himmel. Av sted fra Valsorey-hytten ca 0730, på stegjern med skiene på sekken. Ganske snart blir terrenget blir brattere. Den siste biten opp til Plateau du Couloir (ca 3640) er av de brattere, her seiler du veldig langt hvis du sklir ut. Godt det er spor å tråkke i. Fra Plateau du Couloir går ruten bratt ned til Glacier du Sonadon. Fra Sonadon-breen på feller opp den lille kneiken til skaret Col du Sonadon (3504). Fra skaret legges sporet mot øst-sørøst, ned venstre siden av Glacier du Mont Durand, til sprekkeområdet midt på breen er passert. Straks sprekke-området er passert (ca 3000 meter) holder vi til høyre/ mot sør for å holde oss klar av det lumske brestupet nedenfor. Videre mot til dalføret nordøst for Col d’Amiante, så langs høyre/søndre side av Mont Durand-breen, ned til ca 2750 meter. Videre på feller langs lien i nordøstlig retning til vi er på nordøstryggen til Mont Avril, så ned mot sletten ved Glacier d’Otemma-elven (ca 2230). På feller mot NNV opp hyttekneiken (1,5 km, 200 høydemeter) til hytten. Ekstremt lite snø, her også.

Cabane de Chanrion (2462) er blitt kliss ny. Gamlehytten er fullstendig rehabilitert inne, i tillegg har hytten fått et skinnende blankt nybygg. Og dusj, tørkerom til klær. Familien, med to små barn og høygravid frue, driver hytten på aller beste vis. Maten er i særklasse god, med hjemmelaget ost og spekemat. I kveld er det kun to-tre grupper på hytten. Betaling med kort. 

Cabane de Chanrion (2462) ble kliss ny i 2021. Foto: Øyvind Tufto

Dag 7 - lørdag 30. april

Cabane de Chanrion (2462) – Cabane des Vignettes (3160)

↑ 900 ↓150 – 12 km

Våkner til snøvær. Planen om å gå ruten via Pigne d'Arolla må vike for den trygge 'styggeværsvarianten' opp breen Glacier d’Otemma. Av sted fra Chanrion kl 0800, ned mot gjelet nedenfor Otemma-breen og vanndammen/-inntaket som er bygget der. Ruten opp til dammen går langs den gamle anleggsveien som er hogd inn i fjellet på nordsiden av gjelet. Den lille dammen er isfri. 

Øyvind på gamle anleggsveien forbi Otemma-dammen. Foto: Tore Hagen

Opp Glacier d’Otemma er det bare å legge inn lang-og-snill-motbakke-gearet'. Været letner. Skyene leker rundt grensefjellene mot Italia, der La Singla (3714) er den høyeste. Været bli bare bedre og bedre. Fremme på Cabane des Vignettes ca 1500, der nytt vertskap på plass. Sagnomsuste Jean-Michel og Karine Bournissen har gitt seg etter 16 sesonger på Cabane des Vignettes (3160). Stemningen i hytten er ikke helt den samme lenger. Ganske full hytte i kveld. Betaling med kort.

Dag 8 - søndag 1. mai

Cabane des Vignettes (3160) – Furi (1860) ovenfor Zermatt

↑ 1200 ↓2500 – 25 km

Webkamera Restaurant Stafelalp: https://on.windy.com/6c0vl

Drømmemorgen opp Glacier du Mont Collon. Foto: Tore Hagen

Sol fra skyfri himmel. -10C og et fint lag med nysnø. En drømme-morgen! Den lange etappen som venter er beskrevet slik i Haute Route-guideboken: «Dette er den lengste etappen mellom Chamonix og Zermatt, og en av de virkelig flotte. Ruten snirkler seg over bre etter bre, over tre skar (Col de l’Evêque (3377), Col du Mont Brulé (3230) og Col de Valpelline (3554) og avsluttes med en solid utforkjøring ned mot Zermatt. Dette er en dag som krever godt vær og føre, både fordi rutevalget er krevende og fordi vi skal gå langt, lenge og høyt. Nesten hele dagen er vi over 3000 meter». 

Fellene av i Col de Valpelline (3554), siste skaret før nedkjøringen til Zermatt.
Bakerst i bildet kneiser Matterhorn (4478). Foto: Øyvind Tufto

Turen går 'som smurt' over de tre skarene. Fra siste skaret, Col de Valpelline (3554) og ned breen Stockjigletscher følges sporet etter PDG (Partuille de Glacier, fjellskiløpet som arrangeres annet hvert år mellom Zermatt og Verbier) som gikk for at par dager siden. For å styre klar av de digre sprekkene rundt høyde 3500 er PDG-sporet lagt godt øst for disse, for så å svinge tilbake til midten av brefallet. Lurt å følge det. I den bratte kneiken ned mot Tiefmattengletscher går PDG'sporet tett på fjellet nord for breen. Ikke så lurt å følge det viser der seg. Der er det både bratt og bløtt.

Skiene må på sekken ned mot Zermatt. Foto: Tore Hagen

Og så: Nede på Zmuttgletscher, rundt kote 2280, er det det slutt på snøen. Det blir noen dryge kilometer gjennom steinrøys og langs stil til restauranten Stafelalp (stengt for sesongen). Her er det mulig å ta på skiene igjen og kjøre i slitte slalåmløyper ned til taubanestasjonen Furi (1860). Der har siste bane akkurat har gått ned til Zermatt. Løsningen blir taxi fra Furi til Zermatt Youth Hostel, i en av de klassiske 'Zermatt-mikke-mus-taxiene'. 12 timer har gjengen vært på tur. Likevel blir det middag på by’n, som avtalt, med vår lokale heltinne Ilja.

Hjemreisedag - mandag 2. mai

7-8 heftige turdager er over. Bonustur til Breithorn blir det ikke tid til denne gangen. Toget går fra Zermatt 11:37. Det blir kun tid til litt rusling i Zermatt.

Guttaboys tar tog via Visp til Genève flyplass og flyr hjem til Norge. Cecilie setter seg på toget hjem til Frankfurt.

EPILOG

Denne turen skulle jeg så veldig, veldig gjerne ha vært med på. Ikke først og fremst på grunn av den gigantiske naturen, de utfordrende og flotte etappene eller ølen i hytteveggen. Men fordi jeg så gjerne ville ha vært på turen i 8-10 dager sammen med de utrolig herlige og gode turvennene mine. Kjære Cecilie, Øyvind, Tore og Rune, jeg er så utrolig glad for at det ble en knakende flott tur for dere. Tross litt lite snø her og der, tross litt ruskevær. Jeg løfter på toppluen og sier: Hurra for dere! Respect! 

Bjørn - 19. mai 2022

Drømmekvintettet 2022 ble til en kvartett. Men neste år, da!

Les også om Haute Route Purist 2016.